Meninger

En hjertesak

Akkurat nå spiser jeg nudler til den store gullmedalje mens jeg skriver dette innlegget. Har et tonn med skolearbeid foran meg, men det er virkelig noe jeg vil skrike ut. I dag har det faktisk vært en bra dag, og i siste time så vi en dokumentar (eller skal jeg faktisk si film?) om hvordan isbjørnene på Svalbard lever. Den het "Isbjørnenes hemmelighet" om jeg ikke tar helt feil. Jeg anbefaler den på det sterkeste! Den er utrolig rørende og man får et innblikk i hvordan de lever. Denne filmen er en av de få filmene som faktisk går så tett innpå isbjørnene. De har såkalte "snøballkameraer" og kamuflerer seg med tilværelsen til isbjørnene. Utrolig smart, og ikke minst et utrolig bra middel for å se på nært hold.

Isbjørnene lever på tynn is. Her passer det å si det i to sammenhenger. Det er sant, og de lever faktisk på tynn is bokstavelig talt. Arktis er allerede preget av at all isen smelter, og utviklingen går skremmende fort! Isbjørnen er spesialtilpasset et liv på is for å jakte på mat. Men når isen stadig forsvinner, blir det enda vanskeligere å få tak i mat. Unger som skal vokse seg store og sterke og etterhvert formere seg for at arten skal gå sin gang, får ikke mat. Det er en stor risiko, og man blir sikrere og sikrere på at om skremmende få år vil vi savne våre hvite rovdyr. Forskning viser at antall isbjørner i verden kan være redusert med hele to tredeler innen 2050. Og den største trusselen mot isbjørnen er global oppvarming og issmeltingen i Arktis.

Det er kanskje ikke så mye jeg som enkeltmenneske kan gjøre. Vi i familien kan jeg stolt si at er flinke og veldig bevisste på kildesortering og å resirkulere det vi kan. Det er det minste vi kan gjøre for verden. Så fort jeg får mulighet, skal jeg bli isbjørnfadder. Det er i alle fall en god start. 
Jeg skulle ønske flere var bevisste på mulighetene vi faktisk har. Istedenfor å tenke at "åå, så trist.", hvorfor ikke gjøre noe med det? Det første du kan gjøre, er å starte med degselv. Jeg har mine tanker og drømmer for framtiden og hva jeg vil gjøre for å strekke ut en hjelpende hånd så godt det kan gjøres. Hva er dine drømmer?

Jeg er en person som er veldig omtenksom. Ja - jeg sa det! Jeg klarer ikke være egoistisk i slike situasjoner, og når jeg i tillegg blir veldig lettrørt av å høre om hvordan andre har det. Ja, det er da er det ikke tid til å bare tenke på megselv. Ingen dyr har en stemme til å si noenting. Noen må si ifra, og noen må gjøre noe. Jeg kommer, som sagt, ikke så veldig langt. Men jeg er veldig glad for at det finnes orginasjoner som er et bindeleddel mellom en som bryr seg og der hjelpen trengs.
For eksempel så har jeg mange meninger om nedkuttingen av regnskogen. Jeg synes regnskogen i seg selv virker utrolig interessant, det er jo en helt ny verden!

Her kan jeg si jeg har mange mål i livet. Sånn "Ting jeg vil gjøre for jeg dør" -opplegg. Å se isbjørn er et av mine punkter, og å reise til regnskogen er et annet. Det er virkelig store drømmer, men jeg skal få det til! Det er noe helt annet å se ting med egne øyne enn hva man ser på tv for eksempel. 

Sånne filmer sånn som den i så idag, får meg til å tenke veldig. Selvfølgelig var jeg klar over konsekvensene og hvordan isbjørnene lider, og derfor har jeg funnet ut hva jeg vil gjøre med det. Jeg tror det er altfor få som egentlig bryr seg. Men når et så flott dyr skal dø ut, da bør vi sette foten ned!

Enig?

Kult med høy forbrenning?

Jeg hører stadig vekk på twitter, face eller bare av venninner at de misunner alle med høy forbrenning. Vi kan jo spise så mye vi vil uten å gå opp i vekt, vi trenger ikke bekymre oss for "bikinikroppen" før vi drar på stranda, og vi kan stå opp med like flat mage som når vi legger oss.
Men helt ærlig, så er det ikke bare en dans på roser det heller. Snarere tvert imot! Selvfølgelig er det endel fordeler vi har, men det er mange ulemper også. Som ved det meste her i verden! De som ikke føler seg komfortabel med kroppen sin pga. "for mye fett" har også fordeler selv om de kanskje ikke tror det selv. Jeg tror få av de i det hele tatt kan forestille seg hvor kjipt det er å ikke gå opp det minste gram uansett hvor mye man spiser! Det er faktisk ikke så digg å føle seg for tynn heller. Selv føler jeg ikke at jeg sliter med det problemet, for jeg er fornøyd med stort sett alt med kroppen min bortsett fra høyden min. Men jeg kjenner til problemet, og jeg har venner som sliter med det samme. Jeg kjenner jeg blir irritert på de som tror vi lever en dans på roser, men vi har da andre komplekser? Et godt eksempel jeg faktisk hører ofte: "Oi shit, du var tynn rundt armene! Jeg kan ta rundt den nesten 2 ganger jo ;OOoOOOoo". Takk for det?

Jeg er fullt og helt klar over det selv, og jeg trenger ingen til å påpeke det for meg. Akkurat som hvis du er med en overvektig person og du sier: "Så feit du er!", da er det skam og det er ikke bra, men det er liksom greit å si det til oss som er tynne? NEI. Folk burde ha mer respekt for folk og litt mer medfølelse enn som så! Kjenner jeg blir flau over at jeg har venner som må påpeke andres "feil". 


// weheartit

Hva skjedde med at samfunnet skal bygge opp selvtilliten til hverandre? Bilder overalt, såkalte "quotes" forteller deg at du ikke skal la noen få deg til å føle deg usikker på deg selv, at du er bra nok uansett. Men hva er greia med å da pirke i folks komplekser hele tiden? Spesielt jenter.
Vi burde hjelpe hverandre opp, styrke hverandre og bygge hverandres selvtillit med komplimenter og ros. Er det ikke det vi har venninner til? Selvfølgelig går ikke jeg å sier at noen er feite? Det sårer personen. Men det sårer meg eller hvilken som helst annen "tynn" person like mye om du forteller hvor tynn personen er. Vi spiser og spiser, men er fortsatt ikke fornøyd. Vi vil bare ha litt mer fett rundt lårene, armene, magen. Vi er alle forskjellige, men de med lav forbrenning kan i alle fall gjøre noe med det. De kan trene så mye de vil, og de vil få resultater. Men vi kan ikke gjøre en dritt, må bare leve med kroppen som den er.

Det er mye jeg kan si akkurat rundt dette temaet, og jeg kunne fortsatt lenge. Jeg mener ikke noe annet enn å få fram meningen min med dette innlegget, og få de med lav forbrenning til å forstå at vi også misunner dem! Selv om vi kanskje har "bikinikroppen" året rundt, så er det alt. Vi får ikke gjort som vi vil ned kroppen, men det kan dere!
Alle er like nydelige uansett, og jeg synes det er synd at det ikke er sånn vi føler oss. Vi er usikre, har våre komplekser og føler oss ikke bra nok. Og sånn vil det nok alltid være, men derfor må vi løfte hverandre opp! Å droppe en liten kommentar som "Du er feit!" eller "Så tynn du er, spiser du ikke?!" er da ikke vanskelig? Finn heller noe positivt og påminn personen om det hele tiden. Det gjør en så stor forskjell, og det kan vi vel unne hverandre?

(beklager for ulike størrelser på bildene, men fikk ikke bildene større)

Har du noen meninger?
Fikk innlegget deg til å tenke? 

Selv den beste kan ha det som verst

Du ser den jenta der? Hun er kjempepen og er alltid den som ler høyest og mest av alle. Hun har mange gode venner og kontakt med endel gutter. Hun er sosial og er ofte ute med vennene sine. Du ser henne, ikke sant? Ååå, sånn vil vel vi alle ha det? Sånn vil vel vi alle være? Så pen og den som er kjent for å virkelig ta vare på vennene sine!

Men hun har det kanskje ikke så lett likevel. Forestill deg et hav. Et stort hav som fyller alt som denne personen innebærer, både utseende og personlighet. Og det eneste du kan se er overflaten. Det du kan se er de tingene jeg nevnte ovenfor. Det er fra utsiden, og ovenifra. Men går du dypere i personen og lenger under overflaten, blir du ordentlig kjent med personen. Lærer den og kjenne, og ser og aksepterer dens positive og negative sider. Men etterhvert i et vennskap vil også personen få tillit til deg, og fortelle deg mer fra innsiden. Fortelle deg at den personen kanskje ikke har det så bra. At den ikke har det så bra som alle tror eller skal ha det til. 



Du må aldri tvile på hvilken fantastisk person du er. Bare ved å smile, gjør du andre glad. Bare ved å være deg selv. Og du vet du kan åpne deg til meg når som helst. Jeg er alltid her for deg, no matter what! Ring meg eller kontakt meg anytime, om det så er midt på natta eller på morgenen. Vil deg kun det beste, for det er nettopp det du fortjener!
Aldri glem hva du betyr for meg, og alltid vit at jeg er så ufattelig glad i deg.

Vet ikke hva jeg skulle gjort uten deg, helt ærlig. Og jeg har det alltid så gøy når jeg er i nærheten av deg, skjønneste! Kjeder meg ikke et sekund, for skravla går i ett! I tillegg kan vi snakke om alt mulig, og det er noe jeg setter høyt i et vennskap. At vi kan stole på hverandre og åpne oss for hverandre. Du vet jeg alltid er her for deg, og jeg vet at du er her for meg.
Du er så ufattelig herlig, og ikke minst NYDELIG! Fra øverst til nederst, innerst til ytterst. Tenk at jeg fikk være så heldig å bli kjent med en som deg. Pga. det har jeg mange gode minner og en helt annen tankegang enn før.

Og selv om du har det vanskelig, så er jeg her for deg. Uansett - som sagt! Og det eneste jeg kan gjøre er å gjøre deg bevissst på at du kan komme til meg. Du kan snakke med meg om du har det vanskelig eller om du bare trenger noen å le meg. You know I'm here for you, sweety ♥



 

LOVE YOU, BESTE!

// Innlegget er dedigert til en spesiell person, men jeg synes likevel dette er noe alle burde realtere seg til. Ikke alle har det like lett som det ser ut, og det er noe vi må respektere og tenke over før vi dømmer en person. For alle er fantastiske, uansett hva deres fortid inneholder og hvilke valg de gjør. Vit det, uansett hvem du er!

Miley Cyrus



De som kjenner meg godt, vet hvilken Hannah Montana fan jeg var for et par år siden. Morsomt å tenke på.
Miley er fortsatt en stor inspirasjon for meg, og sangene hennes spilles fortsatt. Det er så lett å høre på sangene hennes, og jeg mener hun er en utrolig dyktig artist!

I tillegg er hun en flink skuespiller. Jeg kan se The Last Song om og om igjen, fordi Miley er rett og slett helt nydelig og fordi hele historien er utroolig søt på samme tid som den er trist. Jeg har alltid sett opp Miley, og det kommer jeg til å fortsette å gjøre. Det kan jeg si fordi jeg faktisk fortsatt kan det, etter alt styret som har vært i media om henne. Dessuten er hun bare helt rå!


♥ Miley Cyrus - You're Gonna Make Me Lonesome When You Go (Originally by Bob Dylan)

i wanna go to London





(Sorry for små bilder, men orker ikke å laste de opp på nytt) Rett og slett drømmebyen! 

You are beautiful

LES: En nydelig tekst av min favorittblogger: Daria Klovholt. Det er en stund siden hun skrev innlegget, men jeg har tenkt masse på det og lagra det som et bokmerke. Hvis jeg har en dårlig dag, er det bare å lese denne teksten. Her er direktelink til det orginale innlegget. Det eneste jeg har gjort av endringer, er å legge til bilder fra weheartit, som vanlig. Og ja, jeg har fått tillatelse til å låne teksten.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Take a step back. Look at yourself. You are human. You are beautiful. And you can be anything. You can be everything. Do not hate because someone broke your heart, or because your parents split up, your best friend betrayed you, your father hit you, the kid down the street called you fat, stupid, worthless.



Do not concern yourself with things you cannot control. Cry when you need to, then let go when it's time. Don't hang onto painful memories just because you're afraid to forget. Let go of things that are in the past. Forget things that aren't worth remembering. Stop taking things for granted. Stop taking life for granted. Live for something. Live for yourself. Fall in love. Fall out of love. Do this over and over untill you know what it really is to love someone.

Question things. Tell people how you really feel. Sleep under the stars. Create. Imagine. Inspire. Share something wonderful. Make something beautiful. Meet new people. Make someone's day. Follow your dreams. Live your life to its full potential. Just live. 

Let go of all the horrible things in life and live. And one day, when you're old, look back with no regrets.

Var det ikke bare en helt nydelig skrevet?

Er jeg pen?

Jeg blir så lei meg når jeg vet at det er så mye usikkerhet blandt oss. Det er så mange som sliter med å se seg selv i speilet hver morgen. Som ikke synes det er like lett å godta seg selv, og det skal sies at det er fullt forståelig med tanke på hvilken påvirkningskraft media har på oss. Vi skal ha blondt langt hår, ha fyldige lepper, perfekt hud, store pupper og en slank midje. 

Det gjør at de fleste lurer på om de faktisk er bra nok. For ingen er perfekte, så da er heller ingen bra nok? 

Jo, selvfølgelig! Ingen er perfekte, og ingen kan noen gang bli det heller. Men du er du, og det er perfekt! At du er deg selv og er stolt av det. At du er stolt av deg selv og kan bære et smil hvor enn du går og ikke minst når du ser deg selv i speilet. Det må være noe av det vakreste jeg vet om! 

Dårlig selvtillit har vi alle, som regel går det veldig i bølger. Kviser, høyde, vekt, hjemmemiljø, venner.. Lista er dessverre (for) lang over det som påvirker selvtilliten vår. Det er ikke lett å vite hva man skal gjøre heller. De sier det hjelper å si til seg selv hvor pen man er hver gang man ser i speilet. Kanskje virker det? Ikke vet jeg, jeg har ikke prøvd.
Jeg tror heller det kommer an på hva man gjør det til selv. Og at man må jobbe med å enten endre på seg selv eller på tankegangen sin.
Er vekten din er problem, så kan man gjøre noe med det. Har man kviser kan man gjøre noe med det. Eller så er det en mulighet å ta tiden til hjelp og finne en måte å bli fornøyd med seg selv på. Å lære seg å like seg selv. Det kan ta måneder og år før man lærer å akseptere seg selv. Men er det ikke verdt det?

Er ikke disse tre jentene like nydelige, kanskje? Jo, nettopp det er de! Jeg blir så glad av å se på dette bildet, for det minner meg om at uansett hvordan jeg eller noen andre ser ut, så er de like vakre og verdifulle. Det er sånn hver og en av oss er skapt, og det bør vi være stolte av!

Det er, som sagt, altfor mye fokus på det vi leser og ser i media nå om dagen! Vi greier ikke fokusere på det som virkelig er vakkert: Det å være fornøyd med seg selv. Jeg kan ikke få sagt det nok! Confidence (and a smile) is the best thing a person can wear! Enig?

Jeg har så lyst til å fortelle deg, uansett hvem du er, at du er så utrolig vakker! Du er en utrolig bra person, og det må du aldri glemme! Det finnes bare en av deg i hele verden, er ikke det helt utrolig? Og du kan få til hva du vil! Det gjelder bare å ha tro på seg selv!



Hva tenker du om dette med selvtillit? Hva kan du gjøre for å synes bedre ting om deg selv? Jeg vil gjerne høre dine metoder! :)
 

Hardt liv eller?

"FML !!"
"Ha det, du har såra meg nok. Nå skal jeg dra, for alltid!"
":'(" 

Statuser som dette så og si flyter rundt på facebook. Greit nok at livet ikke alltid er like lett til tider, men hva skjer med å spamme ned facebook med sytestatuser? Det irriterer meg så utrolig mye. Og hvis du absolutt ha en status om det, kan du vel si hva det handler om? Hva er ellers poenget med å skrive om det på facebook? Skal innrømme at jeg  var sånn selv før og, men jeg er utrolig glad for at jeg har greid å krype ut av det "typiske fjortisstadiet".

Patetisk og oppmerksomhetssøkende spør du meg. No offence, men jeg klarer det bare ikke. Greit, jeg har full forståelse for at alle har opp- og nedturer, men det som hjelper er å snakke om det med en person du stoler på. Hva godt kommer det ut av å skrive en status om det?

Haha, dagens lille irritasjon. Ha en fin kveld videre!

Noen meninger? Synes du det er irriterende med sånne statuser eller bryr du deg ikke?

SKILLET = LOVE

De som kjenner meg, eller bare er venn med meg på facebook veit nok godt hvilket rockeband jeg så og si lever for. Hva slags musikk jeg (overraskende nok?) hører på og hvilket band jeg virkelig elsker. Joda, helt riktig - det står i overskriften, nemlig Skillet!

Jeg var vel egentlig aldri noe særlig glad i rock. Hadde ikke noe imot det, men jeg kunne aldri sittet og hørt på det heller. Merkelig nok er favorittbandet mitt et rockeband. Men man forandrer seg, ikke sant? Man "vokser" og utvikler så og si alt ved seg selv. Personlighet, vennekrets, selvbilde og musikksmak er noen eksempler.
Rart hvordan jeg for litt over et år siden ikke hadde hørt om Skillet engang, men nå er det favorittbandet mitt og så og si det eneste jeg hører på. 

Nå går det ikke en dag uten at jeg hører de vakre ordene, de kjente rytmene og alle de herlige låtene. Musikken holder meg rett og slett oppe når jeg har det som verst. Når jeg sitter alene og vil komme i bedre humør, smile, eller bare riste meg løs.. Da hører jeg på Skillet!


♥ Jen Ledger - har ikke ord! 

Ære til det bandet, altså! De som ikke har hørt om Skillet, bør søke dem opp på youtube asap. Så meninsfylte tekster som er lett gjenkjennelige og de er ærlige og sanne!
Jeg synes nesten det er litt skummelt hvordan jeg kan kjenne meg igjen i såpass mange sanger. Hvordan jeg kan gråte eller le til så og si alle sangene dems fordi jeg har det eller har hatt det på samme måte. Det beste som finnes i hele verden er å sovne til den herlige musikken dems. Ha iPoden på øret. Looove!

Og ikke minst sangene. Jeg kan ikke bekrive det, men er jeg i et rom med bra anlegg og hører på Skillet... Da er jeg rett og slett i himmelen. Høres det rart ut? Haha, vel sånn er det! Elsker alt ved det bandet!  


  Du er rå, John Cooper! All respekt til deg!   (Ja, jeg vet at han leser bloggen min, skjønner'u)

Det virker kanskje litt rart? Jeg, som såvidt er 1,50 høy hører på sånn musikk. Det har jeg fått inntrykk av i alle fall. Kommentarer som "Seriøst Veronika?" og "Hva har skjedd med deg? Du som digga Hannah Montana over alt på jord for bare 3 år siden?". Det er sant. Jeg digga Hannah Montana før og det skal jeg ikke nekte for. Men vi har alle våre perioder, har vi ikke?
Jeg virker kanskje søt og uskyldig og jeg ser nok sånn ut også; ei glad og fornøyd jente som alltid har et smil på lur. Gjerne en latterbombe også - helst midt i timen. Hører jeg på sånn musikk? Haha, hva er egentlig så rart med det? Må man gå med svarte klær, nagler og svartsotede øyne for å høre på rock? Nei, selvfølgelig ikke, og jeg er et godt eksempel på det. Så jeg skjønner ikke hvorfor folk tror jeg ikke hører på rock.


Du ser bildet nederst her? Ja, det stemmer. Skillet var i Norge søndag 11. november 2011 i Stavanger!! Var jeg der? Nei. Ville jeg dra? Nei. Tullaaa, selvfølgelig ville jeg det!
Herregud, begynte å grine den dagen. Bare tanken på at favorittbandet mitt i hele verden var i samme land som meg.
Ikke spør hvorfor jeg ikke kunne dra, haha. Men en ting er sikkert: Neste gang de er i Norge, SKAL jeg på konserten dems. Uansett om det er i Tromsø eller i Oslo. Om jeg så må gå til konsertstedet!  Hadde vært en stor drøm å se Skillet live. 

Vel, de som kjenner meg synes vel heller ikke det er noe sjokk at jeg selvfølgelig måtte skrive et innlegg om Skillet heller. Men selvfølgelig måtte jeg jo det! 

Langt innlegg, jeg er stolt hvis du leste alt. Men innlegget blir fort langt når man skriver om noe man virkelig brenner for! Respekt til Skillet!  ♥ 

Leste du alt? Noen meninger?
Har du noen faviorittband? Let me know!