mai 2012

Stupid girl

S. Mye. Piss. Jeg er s dum! Angrer p at jeg i det hele tatt kunne tenke tanken. Om folk hadde visst det, m de tro jeg er helt sinnsyk, og det har jeg stor forstelse for! Jaja, gjort er gjort, og jeg skal aldri gjre det igjen!
Er livredd n for tiden. Det er bare et sprsml om tid s er du borte. Hvorfor mtte det skje? Og jeg kan ikke beskrive hvor lei jeg er av "Da blir det jo lettere for deg. Det er jo bare bra, da kommer du lettere videre". Tror du ikke jeg vet det? rlig talt s orker jeg ikke g gjennom det samme igjen. Jeg vet hvordan det ender, og jeg vil ikke glemme! Ikke denne gangen..

Finn p noe mer kreativt om du vil si noe. Jeg vet godt hva som er best for meg, og jeg orker ikke hre det fra alle andre. I tillegg til at jeg er s lei meg n, s det funker drlig. Lurer p om jeg i det hele tatt hadde takla situasjonen bedre om jeg bare var litt mer positiv. Men neeeeida, stuck as negative.



Slowly fading away



Info #1 - N som jeg har ftt meg et ordentlig kamera, og siden jeg i tillegg har stor interesse for fotografi kan du ikke se bort ifra et par innlegg fyllt med bilder og/eller fotoshoots. Selvflgelig skal ikke denne bloggen bli til en fotoblogg, den skal fortsette vre et sted jeg kan fylle med tanker, meninger og n ogs da bilder. Er det en forandring du liker?

There is always hope



Jeg ville gjort alt

Herregud, husker du i det hele tatt hvordan samtalene var? Husker du hvordan det var vre forelska? For en herlig flelse det er!
Ordene du sa er som brent i hjernen min, og det vet du. Du sa du aldri skulle gjre meg noe vondt. Du sa at du alltid skulle vre der for meg. Du sa s mye, og det er det jeg husker best. Jeg hater hvordan ting har blitt! Jeg gjr ikke annet enn grte nr jeg tenker p det.. Du skal vite at du virkelig har forandret livet mitt. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle oppleve dette.



Jeg er dum, da, det skal jeg ikke legge skjul p. Har gtt gjennom samtalene n. Og fy faen det gjr vondt! Jeg kunne gjort alt, og da mener jeg virkelig ALT for g tilbake og gjenoppleve de frste samtalene. Og n som du skal dra.. vet jeg ikke hva jeg gjr. Har allerede tatt sorgene p forskudd, og du aner ikke hvor jvlig det er. Alle drar jo fra meg. Serist, jeg har ikke ord engang! Og n sitter jeg her og skriver rett fra hjertet uten stopp om hva jeg fler. Det er s vanskelig! Du ignorerer meg med vilje, snakker ikke med meg med vilje, har sagt s utrolig mye til meg som du ikke aner hvor mye betydde og fortsatt betyr og n skal du dra. Og jeg kan ikke gjre noenting med det!

Du er en dust. Det vet jeg, men jeg verken klarer eller vil innrmme det. Da fr du det som du vil, og jeg hater nr du fr det som du vil bare fordi du alltid har rett. Det er s utrolig drlig gjort! Du har faktisk alltid ligget et skritt foran meg. Du har alt skjnt det for lenge siden og jeg skjnner det n. Hva er best? Joda, det du sier er best.

Jeg blir s sippete n som alt skjer p en gang! Orker ikke nevne det engang, blir s deppa. Akkurat n driter jeg i alle meninger om dette innlegget eller meg som skriver det, det er snn jeg fler det, og det er minblogg.

I wonder what goes through your mind when someone mentions my name to you

Dette freaker meg ut. Dagen min er egentlig kort summert i disse ordene: Sannhet, trer, meldinger, venninner, trst, sjokolade, mer trer og Heroes.




Sometimes I wish I never met you


// copyrighted

Then there would be no need to impress you. No need to want you. No need for loving you. No need for crying over you. No need for heartbreaks. No need for pain or tears. No need for forgotten promises. No need for rejected hugs. No need for crying myself to sleep. No need for scars. No need for acting like you care. No need, for everything you've done to make me feel absolutely nothing.


But then again, i'm glad i did met you. Cause you were the one who always asked me if anything was wrong. You were the one who loved me for me. The one who cared when everyone else didn't. The one who listened. The one who stayed up late just to hear me talk about the most random shit ever. You were the one who i told secrets to. The one who though me new things. The one who laughed at my bad jokes. The one who did things, just for me. And now, you're the one i can't forget.

- Tekst av http://klovh0lt.blogg.no, men den passer virkelig til min situasjon ogs!

Hva har bloggen gjort for deg?

Jeg lagde denne bloggen for min egen del, det skal jeg ikke legge skjul p. Jeg trengte et sted samle tanker og meninger, et offentlig sted hvor jeg kan dele det med andre. Men n etter en stund har jeg ftt endel tilbakemeldinger p at andre faktisk kan relatere seg til det jeg skriver. At folk kan kjenne seg igjen og ta del i det jeg fler. Og hvor sprtt er ikke det? Det hadde jeg ingen forventninger om, men det er jo kjempekoselig!
I tillegg til at jeg har ftt s mange koselige kommentarer bde i kommentarfeltet, p facebook og ved se at det er en del som trykker p "liker" knappen under innleggene. Det gjr meg s glad! Det gir meg masse motivasjon, og det fr meg til ville blogge mere og bedre. Og ogs da ikke bare for min egen del, men for vise andre at det er flere som har det tft i livet, og at man ikke er alene.



Jeg ser jo p statistikken at jeg har endel lesere, men jeg har dessverre ikke stor peiling p hvem som faktisk har fulgt meg helt fra begynnelsen og ikke. Men uavhengig av om hvor lenge du har fulgt meg, om du er innom for frste gang n eller om du har lest bloggen fast i et par dager..:
1: Hva har bloggen gjort for deg?
2: Har du kunnet relatere deg til noe eller er det en annen grunn til at du leser den?
3: Hva liker du og hva liker du mindre bra?
4: Har du fulgt bloggen lenge?

Vr s snill?

Interresant blogg jeg har? Nope. S mye gjre p skolen for tiden! Fremfringer i alle fag + tentamener og hele pakka p en gang! I tillegg til konfirmasjonsforbredelser siden jeg skal st til konfirmasjon p sndag.

Akkurat n er jeg skikkelig forvirra. Vet ikke om det kan vre fordi jeg ikke har blogga p en stund at jeg ikke har "ftt alt ut", men brer p det alene. Merker i hvert fall en stor byrde n, og etter at jeg fikk et lite sammenbrudd ettter skolen p torsdag, er jeg s mentalt svak. Det skal ikke mye til for f meg til ta meg selv i grte eller bli sra eller at det stikker i brystet.
Gode venner har jeg, og jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten noen av dem!

Men rlig talt tror jeg ikke det er noen andre enn meg selv som kan gjre noe med meg. Fr ikke den setningen til gi helt mening, men det gjr ingenting av livet mitt akkurat n uansett s..





Hvorfor? Serist, hvorfor ser du p meg? Hvorfor snur du deg ikke vekk nr du mter blikket mitt? Det gjr faktisk vondt. Veldig vondt. Fr alltid en mistanke om at du gjr det med vilje selv om du kanskje ikke gjr det. But you know me - always negative!

Jeg aner ikke om du engang leser bloggen min, men noen av de nrmeste venninnene mine tror det. "Selvflgelig gjr han det. Jeg ville gjort det hvis jeg var han. Du legger det jo ut p facebook, han ser det, og leser bloggen din. Han bryr seg jo.". Men er det sant? Bryr du deg i det hele tatt lenger? Eller er du som du selv sa at gutter er: "Tffer seg for vre kule."? Alts.. Gutter m vre harde som stein bare fordi det er et rykte ta vare p.

Jeg trenger ikke ha det som fr. Du trenger ikke like meg, og jeg trenger ikke like deg. Det behver ikke bli snn! Jeg vil bare at du skal forst. Forst at alt var en misforstelse istedenfor bare svare kjekt med si "jeg bryr meg ikke lenger". Jeg vet at du har flelser, jeg er ikke dum. Jeg vet at du har en ordenetlig grunn til reagere som du gjr, for du er et menneske. Jeg vil bare vite hvorfor. Fortjener jeg ikke det, synes du?
Tenk hvis du faktisk hadde VISST hvor jvla mye du har pvirka meg? P bare et par mneder og BANG, s er du stuck i livet mitt. Jeg beundrer deg alts.. om du virkelig er over meg og ikke bryr deg i det hele tatt. Skulle nske det var like lett for meg.

Tenk hvis du hadde visst at jeg faktisk tenker p deg s fort jeg blir alene. S fort jeg fr anledning. Ikke bevisst, men det er en vane. En vane jeg ikke klarer brste vekk fra meg. Den ligger og gnager p meg hele tiden, og jeg aner ikke hvordan jeg skal stoppe det!

Tenk hvis du hadde visst at jeg faktisk har grtt over deg. At jeg klarer f hva som helst kobla til noe du har fortalt meg. Lista er lang. Men du forstr det bare ikke! Jeg skulle nske du forsto, men du gjr tydeligvis ikke det..

Hadde jeg bare kunne vre sikker p at du leste bloggen min, hadde det vrt lettere. Men om du gjr det, skal du vite at jeg bare vil snakke med deg. Bare en gang, s trenger du aldri hre fra meg igjen, om det er det du vil. Jeg vil bare vre forsikra om at jeg ikke trenger vre anspent eller bekymra lenger. Det er alltid noe i luften, og jeg vil ha det vekk. Vet ikke om du fler det samme, men uansett... Vr s snill?