april 2012

I mitt poetiske hjørne

han som går i parallellklassen
er han som får førsteplassen
uansett hva han gjør og ikke gjør
eller om han salt i såret strør
 

han betyr for mye for meg
men det forstår ikke en som deg
jeg klarer ikke la han gå
han betyr rett og slett for mye for meg nå

han var den som hjalp meg som mest
det skjønner bare ikke folk flest
men hva er det jeg egentlig driver med nå?
jeg har lagd et dikt om han, nå vil jeg aldri kunne la han gå

nå er alt dessverre over
og jeg lover
at hver eneste gang jeg ser han
kommer minnene tilbake som ingenting annet kan

I love/hate you

 

   


 

 

Chocolate is stronger than love

FOR en stressende dag! Onsdag er den tyngste dagen i uka på skolen, for vi har bare teorietiske fag hele dagen. Etter skolen var det rett til kirka på konf. møte. Eller møte og møte.. Vi tok bilder og øvde til selve dagen osv. Etter det, dro jeg og Julie til byen for å søke om å få jobbe på SF kino på arbeidsuka. Men neida - vi måtte hjem igjen og sende mail til sjefen der. Stress!

I det siste har jeg vært utrolig forvirra. Trodde jeg likte *skilt, jeg. Men nei, tror nok ikke det likevel. Føles som om følelsene faktisk forsvant like fort som de kom, og det er så utrolig trist! For nå er jeg selvfølgelig da stuck tilbake på *telefon igjen. Eller, jeg har vel på en måte bare meg selv å takke. Dum som jeg var, så jeg gjennom samtalene våre. Det er ikke å anbefale! Tårer i øynene og en stor klump savn er bivirkninger.
Vil så gjerne bare få alle følelsene kategorisert og på plass! Er så lei av å gå rundt sånn her. I 9 måneder har jeg likt den dusten, og han likte meg i 4 av de, så da kan du jo bare tenke deg. 


// søtt bilde jeg fant på weheartit av sjokoladehjerter, men jeg har skrevet og funnet på teksten

Så mye teit som har skjedd for tiden. Var hos farmor og farfar på torsdag og så på grava til Marte. La på en rose og i tillegg hadde mamma kjøpt et begravelseslys vi satte på grava. Kom endel tårer da skal jeg si deg. Så er det jo denne her forbaska kjærligheten da! På toppen av det hele har jeg null overskudd for tiden og føler at jeg ikke får noe ut av de timene jeg er oppe. De eneste små timene som gjør det verdt å stå opp er de timene jeg er med venner. Mine fantastiske venner, å, hva skulle jeg gjort uten dere?

Så nå sitter jeg her å trøkker i meg masse kakaopulver og bittelitt vann (digg!) mens jeg hører på Adele og ser på arkene jeg har fått utdelt i RLE ("sjokoladen" jeg spiser er også grunnen til bildet ovenfor. Er ikke helt random med valg av bilder da, haloooo). Har framføring snart om Jehovas vitner, og har fått utdelt da endel stoff av min kjære gruppe som jeg må sortere. Får vel komme igang, vi blogges!
Ha en fin kveld videre, dere :))

* Kallenavn på gutter. Telefon er han samme gamle jeg har blogga om fra starten, mens skilt er han jeg skrev om for bare et par innlegg siden.  

 

Selv den beste kan ha det som verst

Du ser den jenta der? Hun er kjempepen og er alltid den som ler høyest og mest av alle. Hun har mange gode venner og kontakt med endel gutter. Hun er sosial og er ofte ute med vennene sine. Du ser henne, ikke sant? Ååå, sånn vil vel vi alle ha det? Sånn vil vel vi alle være? Så pen og den som er kjent for å virkelig ta vare på vennene sine!

Men hun har det kanskje ikke så lett likevel. Forestill deg et hav. Et stort hav som fyller alt som denne personen innebærer, både utseende og personlighet. Og det eneste du kan se er overflaten. Det du kan se er de tingene jeg nevnte ovenfor. Det er fra utsiden, og ovenifra. Men går du dypere i personen og lenger under overflaten, blir du ordentlig kjent med personen. Lærer den og kjenne, og ser og aksepterer dens positive og negative sider. Men etterhvert i et vennskap vil også personen få tillit til deg, og fortelle deg mer fra innsiden. Fortelle deg at den personen kanskje ikke har det så bra. At den ikke har det så bra som alle tror eller skal ha det til. 



Du må aldri tvile på hvilken fantastisk person du er. Bare ved å smile, gjør du andre glad. Bare ved å være deg selv. Og du vet du kan åpne deg til meg når som helst. Jeg er alltid her for deg, no matter what! Ring meg eller kontakt meg anytime, om det så er midt på natta eller på morgenen. Vil deg kun det beste, for det er nettopp det du fortjener!
Aldri glem hva du betyr for meg, og alltid vit at jeg er så ufattelig glad i deg.

Vet ikke hva jeg skulle gjort uten deg, helt ærlig. Og jeg har det alltid så gøy når jeg er i nærheten av deg, skjønneste! Kjeder meg ikke et sekund, for skravla går i ett! I tillegg kan vi snakke om alt mulig, og det er noe jeg setter høyt i et vennskap. At vi kan stole på hverandre og åpne oss for hverandre. Du vet jeg alltid er her for deg, og jeg vet at du er her for meg.
Du er så ufattelig herlig, og ikke minst NYDELIG! Fra øverst til nederst, innerst til ytterst. Tenk at jeg fikk være så heldig å bli kjent med en som deg. Pga. det har jeg mange gode minner og en helt annen tankegang enn før.

Og selv om du har det vanskelig, så er jeg her for deg. Uansett - som sagt! Og det eneste jeg kan gjøre er å gjøre deg bevissst på at du kan komme til meg. Du kan snakke med meg om du har det vanskelig eller om du bare trenger noen å le meg. You know I'm here for you, sweety ♥



 

LOVE YOU, BESTE!

// Innlegget er dedigert til en spesiell person, men jeg synes likevel dette er noe alle burde realtere seg til. Ikke alle har det like lett som det ser ut, og det er noe vi må respektere og tenke over før vi dømmer en person. For alle er fantastiske, uansett hva deres fortid inneholder og hvilke valg de gjør. Vit det, uansett hvem du er!

I'm living in a dream

Jada. Jeg er nyforelsket, og jeg er glad. Endelig en ny gutt, en ny start! Selv om følelsene ikke er gjensidige, er det i hvert fall mye lettere enn å ha følelser for en som driter i deg. En som ler av hvor patetisk du er og en som har kommet langt over deg. Så jeg er fornøyd :))

Og telefon var ikke no' stress. Begynte egentlig bare å le, for hvor latterlig er det ikke? Haha, tenk at jeg faktisk kom til å le av han så tidlig. Hadde jeg ikke trodd.

Noen hint er visst greit å legge igjen, for de tok du!
Egentlig tror jeg at det egentlig alltid har vært deg. I underbevisstheten. De gangene jeg har sett deg med en annen jente, har det stukket litt i hjertet. Jeg ble ikke sånn ordentlig sjalu, men jeg ville bare ikke. Ikke henne. Jeg ville bare snu meg vekk og bli irritert et annet sted enn foran deg.

Men nå er det endelig over, og jeg kan ikke gjøre annet enn å håpe, for det er nå jeg faktisk har en sjangs! ♥




 

Jeg vil alltid elske deg, alltid savne deg

Sett på denne sangen så du kommer i trist stemning sånn som meg. Da forstår du bedre. OG VÆR SÅ SNILL OG LES HELE TEKSTEN SELVOM DEN ER LANG, DET BETYR SÅ MYE! 

Jeg visste dagen ville komme. Det må også nevnes at det var som om denne dagen var dømt til å bli trist. Som om det ikke var tilfeldig at det var regn i dag. Det gir meg egentlig en trist følelse i hele kroppen. Jeg visste det nok for godt. 
Føler meg egentlig litt slem. Hvorfor gråt jeg ikke? Jeg burde jo være lei meg for dette. Eller - jeg er jo lei meg, men jeg gråt ikke når jeg fikk høre det. Jeg sto bare der. Stirra tomt i lufta, halvveis på den utrolig gode venninna jeg har. Midt i biblioteket på skolen. Klokka var sikkert noe rundt 12:05 da jeg fikk beskjeden, og da var det ca. 2 minutter siden. Kommer aldri til å glemme denne dagen. 10. april 2012 sannsynligvis klokka 12:02. Da døde min lille venn, min reddende engel. Selv om det er "bare en hund", så var hun alltid den lille gleden når jeg dro hjemmefra. Selv om jeg hadde det ille der, hadde jeg i hvert fall henne. Den lille, søte jenta mi. Det er så annerledes når det er hunden du har vokst opp med. Vel, trist er det jo selvfølgelig uansett, men du skjønner?

En ting jeg på en måte er litt glad for er at hun skal bli begravd i nærheten av farmor og farfar, så jeg kan ta farvel med henne der. Har bestemt meg for å ha en årlig markering.. Ikke noe store greier, men dra bort dit og minne henne. Jeg skal alltid gjøre det! Det fortjener hun! 



Kanskje jeg ikke klarer helt å innse det? Kanskje det tar så lang tid å fordøye det faktum at hun er borte. At jeg bare forventer at hun skal komme tassende neste gang jeg kommer til farmor og farfar eller pappa. At hun skal bli glad for å se meg og ville ha kos. Forresten, når jeg tenker meg om, er det ganske lenge siden det har skjedd. Før, bare ringeklokka ringte eller noen som helst lyd kom fra kjøkkenet eller gangen, var hun gira og nysgjerrig.
Jeg kommer aldri til å glemme det uttrykket hun hadde hver gang det skjedde. Ørene bøyde seg framover og hele ansiktet hennes var formet som ordet "nysgjerrig". Åå, som jeg kommer til å savne henne! Å holde rundt henne når jeg er lei meg eller glad, den trygge og gode lukten av pelsen hennes. Jeg kan fortsatt kjenne hvordan det er å stryke henne oppover hodet og nedover øret. Hun var alltid så myk på brystet sitt også. 

Er så mye som kan nevnes her. Har så mange følelser rundt dette, men får nok runde det hele av her. Dessuten begynner jeg bare å gråte av sangen og av å se flere bilder av henne nå. Ha en fin kveld videre, folkens!



Er klar over at teksten kanskje er rotete, uforstående og rar. Men denne dagen har vært det samme, så ikke forvent så mye mer. Dette har vært en av de vanskeligste dagene i hele mitt liv hittil, ha det i bakhodet. 

Lille, søte Martemor. Jeg vil alltid elske deg, alltid savne deg. ♥

Om vi var hverandres.

Sitter og nyter siste dag i påskeferien med denne sangen (som forøvrig egentlig ikke passer til situasjonen min, men har bare dilla på den for tiden) på øret og påskegodtet ved siden av. Herlig sa du? Jepp!
Er sånn passe fornøyd. Altså, det finnes ikke noen bedre følelse i hele verden enn å være forelska, og hvert fall det å vite at det er en bra ting, og ikke føle at en er dum som er forelska i en idiot.

Men nå skal jeg faktisk ikke være for naiv. Vente til i morgen og se hva som skjer. Hva som skjer når jeg ser han. Jeg kan innrømme at jeg egentlig er en utrolig negativ person. Kanskje endel som har merka det her på bloggen, men nå er jeg plutselig positiv. Kan være pga. at livet mitt plutselig har fått denne brå endringa? At jeg gikk fra å være i dyp kjærlighetssorg og å slite i flere måneder med samme dusten til å endelig falle for en gutt som kan være bra for meg! Som jeg kanskje (forhåpentligvis) kan få et forhold med? Som kan gjøre meg glad og som jeg kan gjøre glad. Tenk på det, da! 



Jeg åpner meg for deg, og du åpner deg for meg. Vi snakker. Lenge. Ååå, jeg blir så glad hver gang! Hver gang du tar deg tid til meg. Og jeg vet du er i en vanskelig situasjon, men betyr det noe for deg at du kan snakke med meg om det? At du kan åpne deg til meg, og at jeg kan forstå deg? Blir du glad?

Selv om du er usikker på en annens følelser og en annens situasjon i forhold til deg selv, men vit at du fortjener noe bra. Ikke nødvendigvis meg, men du fortjener uansett mye bedre enn det du opplever nå, og det vet du selv og.
Men jeg klarer bare ikke slutta å tenke på om du var min. Om vi var hverandres.

What doesn't kill you, only makes you stronger

Det har vært en vanskelig tid. Men hele tiden har jeg levd under sitatet "What doesn't kill you, only makes you stronger". Det er så sant! Tiden leger alle sår, men det vil fremdeles være arr. Man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne det. For uansett hvor lang tid det går, vil dette tema og egentlig alt som har med han å gjøre, være ømt.
Det som faktisk ikke overrasker meg, er at jeg har hatt rett. Det beste er egentlig bare å få opp øynene for alt annet enn han. For selvfølgelig vet jeg at det finnes andre gutter der ute, men jeg klarer ikke bare la det synke innover meg og la det hjelpe meg til å forstå. Det er veldig vanskelig å forklare, for jeg vet det samtidig som at jeg ikke vet det.

Kompliserte greier, hehe. Men nå som jeg faktisk har fått opp øynene for andre gutter, og snakka med andre gutter så går det endelig inn på meg. Det finnes gutter som man kan snakke med, som får deg til å le som ikke bare er han.



Vel, som jeg sa, så tar dette tid. Og jeg skal ikke si noenting for sikkert nå, for når jeg ser han igjen, kan hva som helst plutselig skje. Kanskje jeg får vondt i magen, kanskje det kiler i magen? Hva vet jeg? Men forhåpentligvis kjenner jeg ingen tomhet eller noe som helst savn.

Blir du fornøyd da? Hvis jeg endelig kommer over deg og glemmer deg? Er det slik jeg tenker; at du egentlig vil gjøre det bra for meg? Du er vanskelig å forstå seg på, det skal du ha. Kan ikke få sagt det nok ganger.
Uansett hva som skjer, kommer jeg til å lure på hva du tenker når du ser meg. Det har jeg alltid gjort, og det kommer jeg alltid til å gjøre. Det må du vite. Skulle gjort mye for å vite det, uansett hvor langt over deg jeg er.


© Copyright // et av de få bildene jeg kommer til å legge ut av meg selv på bloggen. Og ja - jeg er klar over kvaliteten, men det er ikke nøye.

Det som egentlig er litt morsomt er at jeg faktisk har laga en blogg. Og jeg er utrolig glad for det, for dette kan jeg se tilbake på om noen måneder. Hvor mye jeg har slitt og hvor mye jeg har grått og vært lei meg. Jeg har blitt sterkere gjennom denne tiden selv om det har vært vanskelig. Og selvom jeg ikke er helt over alt enda, så føler jeg at jeg endelig har kommet et stykke på vei og kan se forandringer.
Det er jeg så glad for!
Kort summert fra dette innlegget kan jeg si at jeg tror (og håååååper) at jeg har falt litt for en annen gutt. Er ikke helt sikker, så det får tiden vise. Jeg merker at det er egentlig ikke så mye som skal til for å sjarmere meg i senk. Bare få meg til å le, og vis at du engasjerer deg og bryr deg. Da er det litt utrolig å tenke på hvor mye han gjorde før jeg endelig falt for han, haha! :))

Merker også at noen er nysgjerrige på å vite hvem "han" er. Synes det er litt morsomt, hehe. Men kommer ikke til å si det, og i hvert fall ikke her på bloggen. Selv om jeg skriver om private følelser på bloggen, deler jeg ikke sånt. Det gjør dere jo så nysgjerrige og litt mer ivrige på å lese videre hvis jeg forstår rett, og det er egentlig bare gøy!  

Konkurranse

:)

reunionvinn