mars 2012

Hater at han ser

Blogger med lange mellomrom n, men siden det er pskeferie blir det nok endel bedre. Nei, vent.. Har en fullbooka ferie egentlig, men skal nok likevel f pressa inn et par innlegg :))

Ikke s veldig mye nytt siden sist. Var pen Kveld p skolen i gr, og han var jo der. Han sto ved cafen og gikk rett forbi meg, og s meg i ynene. Lenge. som jeg hater at han gjr det! Det er akkurat som han erter meg fordi han vets godt at jeg liker ynene hans s godt i tillegg til at jeg har det vanskelig rundt alt med han.



Selv om ting har roet seg litt ned n, og jeg merker flelsene forsvinner litt og litt, er det fortsatt vanskelig. Vanskelig se han om dagen, og det tenke p samtalene vi har hatt. Selv om jeg ikke tenker like mye p det, s tenker jeg p det. Og det er da jeg blir lei meg igjen, for jeg vet at det aldri blir snn igjen.

Alts, de som kjenner meg veit hvor teit jeg er. Og dette er ogs veldig teit, men jeg tenker at p en mte s er han litt snill mot meg? Kanskje han ignorerer meg for minskyld? At nr han skjnner at jeg mister litt og litt flelser, og han ser statuser p face som penbart ikke er siktet til han, s blir han glad?
Kanskje han er s smart og snill(?) at han vet at jeg kommer bare til bli enda mer lei meg om det hadde fortsatt, og at han ignorerer meg for at jeg skal miste flelser og dermed bli glad igjen.

Hehe, eller s kan det selvflgelig vre at jeg er for naiv, da. Og det er heller ikke bra!

Men vi fikk avspasering i dag pga. pen Kveld i gr, s derfor drar jeg ut med Louise n! God pskeferie :))

Er jeg slem? Egoistisk og kravstor?

Fin dag? Joda. Fler jeg endelig har ndd toppen av mine ml p skolen n! Er s fornyd som jeg kan bli :))

Men det m jo alltid skje noe negativt ilpet av en dag. Savner han s sykt n for tiden! Selv om jeg er p vei over "dumpen" som jeg liker kalle det, merker jeg fortsatt savnet. Alltid idt jeg ser han, fr blikkontakt eller tenker p han, s kjenner jeg det stikket i magen. Savn. Enren, ukontrollerbar klump av savn som kommer og gr hele tiden.


Aner du hvor mye jeg trenger deg? Alt skjer p en gang n. Er s typisk, men snn er det. Ja, snn er det alltid med meg nemlig. M alltid menge meg med folk som ikke klarer holde det de lover. Jeg fler meg s jvlig desperat, egopstisk og dum, men jeg trenger deg. Det er alt jeg har si. Du aner ikke!

Jeg har tenkt endel.. Aner ikke om det er bra eller drlig, men jeg begynner lure p om det kanske ikke er hanjeg savner. For nr jeg tenker etter hadde jeg vrt like glad om det var noen andre jeg hadde hatt de minnene med. Om det var en annen som fortalte meg de tingene han gjorde, og fikk meg til fle p samme mte:

Kanskje det jeg egentlig savner, er nettopp det jeg har nevnt n. En som kan f meg til fle meg som noe bedre enn jeg allerede gjr.


Er jeg slem? Er jeg egoistisk og kravstor? Det er sprsmlet jeg stiller megselv. For det er kanskje bare minnene jeg savner. Jeg klarer ikke slutte tenke p det. Kanskje det bare er snn hjernen min er. For selv om jeg ser han og kjenner savnet, s tenker jeg likevel aller frst p alt han har sagt til meg. Og jeg synes det er vanskelig forestille meg selvflgelig, for han er.. han.

Nok et improviserende innlegg. Liker det ikke, men mtte f ting litt p plass n etter i dag.

This is about a boy that is in love with a girl

"Kjrlighet skal ikke vre lett". Tror det er de ordene jeg fr hre mest n for tida. Hater se at jeg og andre venninner og bekjente ikke har det bra. Nr alt handler om den ene gutten.
Er rett og slett s lei av alt n! Eneste jeg vil ha er de ekte vennene mine, sol og sjokolade! Skolen dreper meg med prver i alt mulig, innleveringer, framfringer og max med lekser. Derfor har jeg ikke hatt tid eller ork til blogge heller. Skolen suger all fritid fra meg og jeg ender opp med 0 overskudd. Er alltid sliten, trtt og lei.

Og jeg klager som alltid :)) - legg merke til smileyen!!



Trodde jeg hadde funnet ut hvordan jeg skulle komme over deg. Trodde jeg kunne spole tiden tilbake, men nei. Jeg klarer ikke, uansett hva! Uker blir til mneder og jeg sitter fortsatt fast i bunnen av grfta. grave seg opp med svake hender og et hode som ikke greier tenke klart er ikke lett.

Du hrte meg synge og spille gitar i dag, ikke sant? Tenkte du p meg i det hele tatt under den siste sangen p konserten? Navnet ditt m vel i hvert fall streifa deg en gang nr han sa "This is about a boy that is in love with a girl"? Eller? Du sier du ikke har vrt forelska i noen andre etter meg. Det gjorde meg glad. Trygg. Mer sikker. Men skulle likevel nske jeg var den som kom frst videre. Egoistisk much? Fint.

Ha en fin kveld (natt?) videre!

Skal? Skal ikke?

Skal? Skal ikke? Kort eller langt?


// random, fin lve fra weheartit

Jeg gjorde det. Det ble kort, men med en smiley s ingen misforstr.

Det er trer som renner nedover de kinnene

Jeg husker da vi fortalte hverandre at vi var glade i hverandre. Vi fikk ikke nok av hverandre, og det jeg gledet meg mest til hele dagen var da jeg kunne sitte og prate med deg i timesvis om alt og ingenting. Det var hydepunktet, det!

N er alt annereldes. Vi prater aldri og har ikke noe som helst kontakt. Vi unngr hverandre, gjr vi ikke? Det virker i hvert fall snn. Og nr jeg (uheldigvis?) fr blikkontakt, fler jeg meg dum. Kjempedum faktisk. Akkurat som du tenker "Herregud, er hun fortsatt snn?", "Er hun fremdeles der?" eller "Serist, hva holder hun p med?". Er det rart jeg fler meg dum?



N gr virkelig ingenting min vei i livet. Greit, jeg har venner og alt jeg trenger for overleve, men n som henneogs gr bort. Bokstavelig talt faktisk, skal hun g bort fra livet mitt, og til himmelen. Det var hennejeg alltid stttet meg p nr jeg var redd og grudde meg, nr jeg grt og nr jeg ville bli glad. Nr jeg trengte kos og en vre sosial med. Hva skulle jeg gjort uten deg, jenta mi? Hvis du bare kunne skjnne hvor mye du betyr for meg, hvor mye jeg har grtt og hvor mye jeg vil grte..

Livet kommer aldri til bli det samme. Helt rlig, hva skal jeg gjre n? Leve videre selvflgelig. Men uten jenta mi og uten han.Sorgen over lille jenta mi er ille nok - helt ubeskrivelig, men jeg trodde faktisk at jeg var p vei oppover n. At det skulle komme gode nyheter p rekke og rad n, men jeg er kanskje for naiv. Det nytter jo ikke vre positiv nr alt en fr er en tung og hard neve negativitet slengt i trynet.


Akkurat n ligger jeg i grfta og graver. Jeg vil opp! Jeg vil ha det bra igjen, men etter nyheten de siste dagene om at den skjnne jenta som jeg har vokst opp med, lever sine siste timer akkurat n, gjr at jeg mister hpet. Alt hpet er borte n. N fles lyset i tunnelen enda lenger unna. Som om den ikke var langt nok unna fra fr av.Livet skal ikke vre lett.

Trer som renner nedover kinnene p den jenta som alltid smiler, alltid ler. P den jenta som fr andre i godt humr, og som er den som er sterk for andre sin skyld. Den jenta som alltid er der for vennene sine, og hjelper de det beste hun kan. Det er den jenta som grter p skolen, som grter seg i svn og som gruer seg til st opp i morgen til verdens verste nyhet.