februar 2012

In my dreams, boy - that's obviously where you belong

Stolt av de som gidder lese hele. Du forstr mer nr du har lest ferdig.

Vi hadde matteprve. Jeg ble tidlig ferdig og gikk ned en trapp i skolebygget for se p en lrer fra barneskolen spille bordtennis. Det var endel folk der, og jeg fikk en bra sitteplass ved siden av en god venninne.

Bestemmer meg for g tilbake til klasserommet for sjekke om bestevenninna mi er ferdig med prven. Jeg mter henne p veien, og vi gr sammen tilbake til rommet hvor gamlelreren vr spiller bordtennis. Der str han. Han har visst sttt der hele tiden, og han er helt oppslukt i spillet.

Plutselig har tiden flydd fra han, og han rekker ikke bussen hjem, s det ender med at han, jeg og bestevenninna mi gr sammen hjem. P veien hjem mter jeg mamma, lillesstra mi og stefaren min. De er p vei til hytta, s jeg er alene hjemme for kvelden. Da jeg og bestevenninna mi skilles, sier vi hade og jeg og han fortsetter langs veien mot meg. Vi prater om alt og ingenting, selv etter alt som har skjedd. Endelig! Husker vi prata om ting vi allerede har snakka om fr, og jeg hadde en deilig flelse i kroppen. Jeg var endelig ordentlig glad igjen!

Da vi kommer til mitt hus, sier jeg bare til han at "Du, jeg kan flge deg litt lenger bortover veien, jeg. Jeg er jo hjemme alene uansett". Han smiler, og vi fortsetter g. Dette er alts p vinteren, og plutselig kommer det en brytebil foran oss som bryter sn p fortauet. Brytebilen tar hele plassen i bredden, s jeg og han lper over nabogjerdet. Jeg legger merke til at han lper ganske langt inn i hagen, mens jeg selv bare str rett bak gjerdet. Plutselig mister "sjfren" (eller hva enn man kaller en som kjrer den brytebilen) kontrollen og krsjer i gjerdet akkurat der jeg str. Jeg blir forsltt i ansiktet og armen min er helt delagt. Men jeg merker ikke smertene, s han lper fram igjen og vi gr bare videre som om ingenting har skjedd.



Vi gr videre og snakker og ler. Har det utrolig hyggelig helt til han blir henta av moren som henter han langs veien med bilen deres. Mens han gr inn i bilen, snur han seg mot meg og sier "Det var koselig snakke med deg" eller noe, husker ikke akkurat. Husker jeg ble utrolig glad da. "Han synes ogs at det var hyggelig. Kanskje ting kan bli som fr igjen da?".

Resten er kjedelig og uinteressant. Men et lite (heh, langt?) utdrag av en utrolig bra drm jeg hadde natt til i gr. Var s deilig bare komme meg unna virkeligheten og drmme noe fint. Selv om det kanskje ikke er s realistisk akkurat n, var det fint fle ordentlig glede.

When I need you most, you let me fall

LES:Flere som legger merke til at jeg ofte har annahvert innlegg om flelser og meninger? Haha, litt morsomt da. Merker ogs at det blir flere kommentarer p innlegg om flelser og slikt. Er det morsommere lese om det enn om hva jeg mener om forskjellige ting?


Alt fles egentlig som om det blir skyvd lenger og lenger vekk fra meg. At jeg blir mer og mer alene p en mte. Forestill deg en lavasj med en steinoverflate som deles i mange biter, som flyter lenger og lenger fra hverandre. Snn fler jeg det. Alt som betyr noe for meg; han, pappa, enkelte venner, musikken og lille Martemor, hunden til pappa. Alt sammen bare flyter vekk fra meg.

Bedre blir det ikke av at det skjer s mye for tiden. S mye som gjr at jeg trenger hanmer enn noe annet. Han var den jeg kunne snakke med om ALT mulig. Klart jeg kan prate med mange av mine nrmeste venninner, men det blir ikke det samme. Enkelte ganger er bare en gutt den beste snakke med. Og spesielt ogs han. Ingen er som han!

Men n er han borte. Jeg fr rett og slett ikke ordene hans ut av hodet. Nr jeg lukker igjen ynene kan jeg se de for meg: "Det er helt over. Jeg gidder ikker mer". Jeg kan begynne grte nr som helst bare jeg tenker p det.



Og akkurat n som jeg virkelig trenger en som han snakke med. Jeg hadde gjort s mye for endre p den lille tingen i fortiden som forandret s mye. Tenk hvor vi kunne vrt i dag. Det er noe jeg tenker p hele tiden.. h, jeg savner han s flt!
Akkurat n fler jeg egentlig bare et stoort flashback. Akkurat p denne tiden i fjor, skjedde det som skjer n. Og jeg kom meg gjennom det s bra pga. han. Fordi han fikk meg opp bare ved gjre det klart for meg at det finnes bra gutter der ute. Han fikk meg til fle meg spesiell og verdsatt igjen!

Men jeg kjente han visst ikke godt nok. Plutselig krsja det, og vi ble begge usikre. Begge ble forvirra, og jeg skjnner godt hvordan han ogs hadde det. Men han vet bare ikke hvordan jeg hadde det, og hva som egentlig var sannheten. Og det kommer han tydeligvis aldri til f vite heller, for han er ikke interessert i snakke med meg. Det har han jammen meg klart f vist at han ikke vil!


copyright

Skulle bare nske du kunne gitt meg en sjanse til. Bare starte p nytt og glemme dette. For jeg greier ikke g videre uten deg. Eller, jeg klarer det sikkert, men det virker helt umulig. Hvis du bare ville gitt meg sjansen til i hvert fall forklare hva som er sannheten. At jeg fikk fortalt deg hvilken liten misforstelse som forrsaket at vi n er hvor vi er. S kunne vi ledd av det begge to. For det var ganske teit, ikke sant?
Uff, teit ja.. Og jeg er superteit.

Ftall som skjnner hva den siste setninga over her. Skulle forresten si at Marthe er utrooolig kul! Digger deg, jenta mi! Du er faen meg en av f som faktisk gjrs mye for at jeg skal ha det bra og du aner ikke hvor mye det betyr! Og jeg er alltid her for deg og, det vet du. Du fortjener kun det beste. Love you!♥

Husk: Liker du best lese innlegg om flelser og snn siden det er det jeg fr best respons p?

Blogg.no deler ut 50 parfymer fra ESCADA

fordi jeg er med i en konkurranse :))

escvinn2rr

Miley Cyrus



De som kjenner meg godt, vet hvilken Hannah Montana fan jeg var for et par r siden. Morsomt tenke p.
Miley er fortsatt en stor inspirasjon for meg, og sangene hennes spilles fortsatt. Det er s lett hre p sangene hennes, og jeg mener hun er en utrolig dyktig artist!

I tillegg er hun en flink skuespiller. Jeg kan se The Last Song om og om igjen, fordi Miley er rett og slett helt nydelig og fordi hele historien er utroolig st p samme tid som den er trist. Jeg har alltid sett opp Miley, og det kommer jeg til fortsette gjre. Det kan jeg si fordi jeg faktisk fortsatt kan det, etter alt styret som har vrt i media om henne. Dessuten er hun bare helt r!


♥Miley Cyrus - You're Gonna Make Me Lonesome When You Go (Originally by Bob Dylan)

Han fikk meg s forelska i han...

Jeg vet jeg fortjener bedre. Jeg sa det til og med til meg selv fr. Men likevel er det han jeg vil ha, og jeg vil ikke gi slipp. Jeg vil ikke ha noen andre, eller noen bedre.. Jeg er naiv nok til fortsette tenke p alt det positive; alle de fine minnene, alt han har sagt, alle latterkulene og de dagene da han var den eneste grunnen til at jeg ville p skolen, at jeg i det hele tatt ville st opp om morgenen.

Han er fortsatt konstant i tankene mine, ikke bare nr jeg ikke fr sove. Og alt jeg ser og hrer klarer jeg p en eller annen mte forbinde med han. Jeg vet jeg er dum, men jeg kan ikke noe for det. Han fikk meg s forelska i han, og s droppa han meg for en liten misforstelse. Og han har gjort det helt penbart at ta kontakt med han er helt meningslst, for han gidder ikke mer.



Bare se eller hre navnet hans, gjr vondt. vite at noen er lykkelig med sin kjreste mens jeg ikke engang er halvveis p vei over en gutt, gjr vondt. vite at en annen jente snakker med han som jeg pleide, gjr vondt. se bilder av han, gjr vondt. se han, gjr vondt. tenke p alt det han og jeg har vrt gjennom, gjr vondt, for det er bare minner igjen av det.

Oi, jeg overdriver! Bare skriver ned det frste som faller meg inn, helt rlig. Hva er poenget med poste et innlegg akkurat n? Ikke veit jeg, men fler bare for f ting ned s jeg i hvert fall slipper tenke p det hele tiden. Neida, jeg tulla, kommer til tenke p det uansett.

Give me summer






























DET GJR S VONDT

Alt minner meg om deg. Jeg klarer ikke slutte tenke p deg, og p hva vi hadde. Tenk hva som hadde skjedd hvis ting bare hadde vrt litt annerledes? Hvis en setning ikke var sagt? Kun en setning. En liten setning dela s mye. Synes ikke du ogs at det er trist?

Vi var s forelska i hverandre. Du sa de steste tingene til meg. De som vet hvem du er, kan ikke forst meg eller hva jeg snakker om, for du er s annerledes p "overflaten". Selv om ting ikke gikk vr vei, angrer jeg ikke p at jeg ble kjent med deg, og jeg fler meg heldig. Heldig som hadde en som deg som fikk meg til fle meg spesiell, satt pris p og som fikk meg til fle meg hel da halve meg var revet i stykker.



Jeg klarer rett og slett ikke komme over deg, glemme deg. Du har betydd s mye for meg, du aner ikke! Noen ganger tar meg megselv i sitte med trevte yne nr jeg tenker p deg. Jeg har skjnt for lengst at fortrenge alt ikke fungerer, i hvert fall ikke nr jeg ser deg s ofte og tenker p deg s mye som jeg gjr. Jeg m ta tiden til hjelp og bare komme over deg. Selv om jeg fortsatt tror (eller mest hper) at det skal ordne seg. At du skal ta kontakt igjen og at ting skal bli som fr.

Jeg som faktisk trodde at jeg aldri kom til krangle med deg. "Han er s chill, s det gr bra" husker jeg at jeg tenkte. Men jeg kjente deg vel ikke godt nok, for her er vi. Alts.. Vi har vel ikke akkurat krangla, men likevel. Trodde alltid at jeg skulle vre venn med deg om ikke noe annet.

Det gjr s vondt. Og vite at frykten av at en annen jente fr gjennomg det jeg fikk, hre de ordene jeg fikk hre, snakke med deg som bare jeg gjorde. At den frykten er sannhet. At det faktisk er en jente som fr alt det. Som allerede har "tatt min plass". Akkurat som du prver fortelle meg at "N er det helt over".
Det gjr s vondt.

i wanna go to London





(Sorry for sm bilder, men orker ikke laste de opp p nytt)Rett og slett drmmebyen!

You are beautiful

LES: En nydelig tekst av min favorittblogger: Daria Klovholt. Det er en stund siden hun skrev innlegget, men jeg har tenkt masse p det og lagra det som et bokmerke. Hvis jeg har en drlig dag, er det bare lese denne teksten. Her er direktelink til det orginale innlegget. Det eneste jeg har gjort av endringer, er legge til bilder fra weheartit, som vanlig. Og ja, jeg har ftt tillatelse til lne teksten.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Take a step back. Look at yourself. You are human. You are beautiful. And you can be anything. You can be everything.Do not hate because someone broke your heart, or because your parents split up, your best friend betrayed you, your father hit you, the kid down the street called you fat, stupid, worthless.



Do not concern yourself with things you cannot control. Cry when you need to, then let go when it's time. Don't hang onto painful memories just because you're afraid to forget.Let go of things that are in the past. Forget things that aren't worth remembering. Stop taking things for granted. Stop taking life for granted. Live for something. Live for yourself. Fall in love. Fall out of love. Do this over and over untill you know what it really is to love someone.

Question things. Tell people how you really feel. Sleep under the stars. Create. Imagine. Inspire. Share something wonderful. Make something beautiful. Meet new people. Make someone's day. Follow your dreams. Live your life to its full potential. Just live.

Let go of all the horrible things in life and live. And one day, when you're old, look back with no regrets.

Var det ikke bare en helt nydelig skrevet?

Du snudde deg ikke.

Du snudde deg ikke. Hvorfor ikke? Du var den eneste som ikke snudde deg. Jeg klarer ikke glemme det, jeg fr ikke det ut av hodet. Hvor srende det faktisk var se alle andre sitt ansikt vende seg mot meg unntatt ditt. Hvorfor? Hvorfor vil du ikke engang se p meg? Jeg tror ikke du noen gang kan forst hvor mye du betyr for meg, og da hvor mye jeg tar til meg og tenker p det du gjr. Hvor mye det knuser meg se at du ikke engang vil se p meg.

Har jeg gjort noe galt? Jeg har blitt fortalt at det kan vre fordi du faktisk ikke er over meg enn. Stemmer det? Er du ikke over meg enda? Sliter du ogs med sove om nettene og med tenke p hva som kunne ha skjeddom ting hadde vrt litt annerledes?
Er du som du sa at alle gutter er; en som prver vre tff, og som ikke vil vise svakhet? Jeg er ikke dum. Jeg har opplevd gutter som det fr, og jeg skjnner egentlig ikke at det ikke har sltt meg fr.

Da er det vel litt mt for deg og da? Litt srt enda, men tiden leger alle sr. Ikke sant?




Jeg husker for noen r siden, s fortalte farfar meg at det strste problemet mellom to personer er kommunikasjon. Om man ikke kan snakke sammen, er det dmt til ende problematisk. Eller?
Var det bare ikke meningen at det noen gang skulle fungere mellom oss to? Var det rett og slett "skjebnen"? Er det meningen at vi heller skal unng hverandre, ikke se p hverandre og nr vi uheldigvis fr yekontakt, bare late som om ingen av oss tenker p det?

Kanskje jeg ikke burde tenke p deg heller, da.
Det fles jo som jeg begynner komme smtt over dette, men jeg vet med meg selv at det bare er lgn. Kanskje jeg fler det p overflaten, men nr jeg tenker etter og slutter lure meg selv til noe annet, er det fortsatt deg jeg vil ha. Det er fortsatt deg jeg tenker p nr jeg ikke fr sove eller ikke klarer konsentrere meg p skolen. Det er deg jeg vil snakke med om alt og ingenting, og alt er rett og slett deg.



Men det strste sprsmlet som surrer rundt i huet mitt er likevel: "Tenker du noengang p meg?". Er jeg i tankene dine, som du er i mine, eller er jeg bare ei dum jente som tenker for mye? Betyr jeg fortsatt noe for deg, eller er det rett og slett sinne og bitterhet som styrer hvordan du oppfrer deg ovenfor meg, og er det det som da var grunnen til at du ikke snudde deg?

Du er ikke lett forst seg p, det skal du ha. N er du jo gutt, og jeg er ingen mindreader, s hva kan man vel forvente?


Rotete innlegg. Mye sprsmlstegn? Og ingen forstr hva jeg mener med snu seg, men det fr n bare vre, det er valgfritt lese bloggen min.
Synes forresten det er drlig med kommentering for tiden. Ser jo p statistikken hvor mange som er innom nr jeg frst blogger; litt skuffende da se hvor f som faktisk kommenterer. Jeg setter s stor pris p tilbakemeldinger, s tusen takk til de som legger igjen en kommentar!

I'm fine.

Bilder sier mer enn ord.




Er jeg pen?

Jeg blir s lei meg nr jeg vet at det er s mye usikkerhet blandt oss. Det er s mange som sliter med se seg selv i speilet hver morgen. Som ikke synes det er like lett godta seg selv, og det skal sies at det er fullt forstelig med tanke p hvilken pvirkningskraft media har p oss. Vi skal ha blondt langt hr, ha fyldige lepper, perfekt hud, store pupper og en slank midje.

Det gjr at de fleste lurer p om de faktisk er bra nok. For ingen er perfekte, s da er heller ingen bra nok?

Jo, selvflgelig! Ingen er perfekte, og ingen kan noen gang bli det heller. Men du er du, og det er perfekt! At du er deg selv og er stolt av det. At du er stolt av deg selv og kan bre et smil hvor enn du gr og ikke minst nr du ser deg selv i speilet. Det m vre noe av det vakreste jeg vet om!

Drlig selvtillit har vi alle, som regel gr det veldig i blger. Kviser, hyde, vekt, hjemmemilj, venner.. Lista er dessverre (for) lang over det som pvirker selvtilliten vr. Det er ikke lett vite hva man skal gjre heller. De sier det hjelper si til seg selv hvor pen man er hver gang man ser i speilet. Kanskje virker det? Ikke vet jeg, jeg har ikke prvd.
Jeg tror heller det kommer an p hva man gjr det til selv. Og at man m jobbe med enten endre p seg selv eller p tankegangen sin.
Er vekten din er problem, s kan man gjre noe med det. Har man kviser kan man gjre noe med det. Eller s er det en mulighet ta tiden til hjelp og finne en mte bli fornyd med seg selv p. lre seg like seg selv. Det kan ta mneder og r fr man lrer akseptere seg selv. Men er det ikke verdt det?

Er ikke disse tre jentene like nydelige, kanskje? Jo, nettopp det er de! Jeg blir s glad av se p dette bildet, for det minner meg om at uansett hvordan jeg eller noen andre ser ut, s er de like vakre og verdifulle. Det er snn hver og en av oss er skapt, og det br vi vre stolte av!

Det er, som sagt, altfor mye fokus p det vi leser og ser i media n om dagen! Vi greier ikke fokusere p det som virkelig er vakkert: Det vre fornyd med seg selv. Jeg kan ikke f sagt det nok! Confidence (and a smile) is the best thing a person can wear!Enig?

Jeg har s lyst til fortelle deg, uansett hvem du er, at du er s utrolig vakker! Du er en utrolig bra person, og det m du aldri glemme! Det finnes bare en av deg i hele verden, er ikke det helt utrolig? Og du kan f til hva du vil! Det gjelder bare ha tro p seg selv!



Hva tenker du om dette med selvtillit? Hva kan du gjre for synes bedre ting om deg selv? Jeg vil gjerne hre dine metoder! :)

Hardt liv eller?

"FML !!"
"Ha det, du har sra meg nok. N skal jeg dra, for alltid!"
":'("

Statuser som dette s og si flyter rundt p facebook. Greit nok at livet ikke alltid er like lett til tider, men hva skjer med spamme ned facebook med sytestatuser? Det irriterer meg s utrolig mye. Og hvis du absolutt m ha en status om det, kan du vel si hva det handler om? Hva er ellers poenget med skrive om det p facebook?Skal innrmme at jeg var snn selv fr og, men jeg er utrolig glad for at jeg har greid krype ut av det "typiske fjortisstadiet".

Patetisk og oppmerksomhetsskende spr du meg. No offence, men jeg klarer det bare ikke. Greit, jeg har full forstelse for at alle har opp- og nedturer, men det som hjelper er snakke om det med en person du stoler p. Hva godt kommer det ut av skrive en status om det?

Haha, dagens lille irritasjon. Ha en fin kveld videre!

Noen meninger? Synes du det er irriterende med snne statuser eller bryr du deg ikke?

Herlig dag!

I skrivende yeblikk sitter jeg nydusjet og fri for sminke med en vt topp p huet. Herlig! Fler jeg har vrt utrolig effektiv i dag. Onsdager er egentlig den tyngste og hardeste dagen i uka med tanke p at vi bare har teoretiske fag hele dagen. Men jeg liker det! Da fr jeg muligheten til gjre en bra innsats i hvert fag, jobbe og vre effektiv!

Ting gr bedre n.. Vet at hver dag er litt bedre, og den tanken holder meg oppe samtidig som jeg har verdens beste folk rundt meg nr jeg vil! Ah, herlig!



Vet ikke om det er fordi jeg ikke ser hann om dagen at det er lettere for meg.. Vet heller ikke om det er fordi jeg har kommet meg enda litt mer over det. Hper bare ikke at nr jeg ser deg igjen, raser alt sammen igjen. Som et puslespill, s jeg blir ndt til bruke tid og tankegang p finne de rette brikkene for finne ut hva som egentlig skjer i huet mitt.

Nvel, siden jeg har hatt en fin dag i dag, kan jeg like gjerne summere opp hvorfor jeg er s glad akkurat i dag:

  • Verdens beste bestevenn kom ekstra tidlig til meg til morgenen i dag
  • Jeg fikk tilbake hjemmeforsk-rapporten i naturfag i dag og ble veldig fornyd
  • Lo mye p skolen i dag med de beste folka som finnes
  • Ikke tenkt mye p han
  • Noen som vet den flelsen av god samvittighet etter at man har tatt seg god tid med lekser? Den flelsen hadde jeg i dag etter at jeg hadde skrevet ferdig en fremfring i spansk
  • Har vrt flink jente og rydda og vaska rommet, er s deilig!
  • Lagra en ny spilleliste p youtube med nye favorittsanger, deilig med noe nytt til en forandring
  • Laga frappuccino, noe av det beste jeg vet, etter jeg hadde rydda rommet samtidig som jeg spiste hjemmelaga pizza med god samvittighet p en onsdag
  • Skjemte meg selv bort med et lite minispa
  • Vi begynner klokka 10:00 p skolen i morgen, som betyr at jeg kan sove lenge i tillegg til bruke lang tid p badet i morra

Lista er lang, og jeg digger det! Satser p en like bra dag i morgen! Fr hpe jeg ikke ser mye til han i morgen heller da, selv om det er flt si det, men da er det lettere tenke positivt. Jeg er vel ikke alene om tenke snn?


Nemo er st. Ikke spr hvorfor jeg valgte akkurat dette bildet, jeg er litt random.


Du ser meg smile, ikke sant?

Jeg er en helt ordinr jente. Du ser meg kanskje nr jeg gr i byen eller sitter p bussen, er p skolen eller kanskje du er en god venn av meg.

Du ser meg smile, ikke sant? Du ser meg le og vre fornyd. Hylytt er jeg ogs kanskje iblandt. Ganske utadvendt og glad. Noen ganger snubler jeg i trappa p skolen, driter meg ut i byen.. Men jeg smiler og er fornyd. Ler det av meg og fortsetter vre glad og blid.

Er det ikke fint? se en jente som har det bra? Jo, selvflgelig. Det er et godt inntrykk av en person. Men om du bare hadde visst, har jeg det ikke s bra som jeg skal ha det til. Det pklistrede smilet og den latteren som bryter ut p kommando, er det troverdig?

Jeg m innrmme at jeg ikke vil vise hvor lei meg jeg er. Selvflgelig vil jeg jo ikke det. Jeg vil vre den glade jenta som smiler og som klarer klistre et smil med en liten latter p toppen av det hele p folks ansikt. Jeg vil vre den jenta som er positiv og som har et pent sinn til alt, enda de som kjenner meg godt vet hvilken negativ person jeg egentlig er.

Men jeg har funnet ut hvor lett det er ta p seg et smil om morgenen samtidig som du tar p sminke. Hvor lett det er f folk til tro at du er glad. At du ler fordi du synes noe er morsomt eller at du er fornyd med alt.

Og det er klart, jeg har tak over hodet, mat p bordet, rene klr og gode venner og familie. S jeg klager ikke overlivet. Jeg klager over tilvrelsen og situasjonen i dette tidspunktet. Jeg skal ikke legge skjul p at alt dette pvirker jo meg, tankene mine og hvordan jeg er nr jeg er alene. Det er ikke lett vre 14 og ha kjrlighetssorg. Men jeg skal ikke la det pvirke hele min hverdag. Jeg gr p skolen, jeg er med venner, jeg spiser ngenlunde normalt og jeg
gjr det jeg vanligvis gjr.

S du ser meg smile? Vel, da har jeg gjort en god jobb i dag og. Prver nemlig se lysere p dette, s det er jo et fremskritt. Man jobber seg sakte, men sikkert fremover, ikke sant?

Ha en fin dag videre :)

See that girl?



See that girl? Yeah, she is the one who stuck up for you, the one who stayed up all night just to talk to you. She's the one whose heart flutters when she gets a call or text from you. She's the one who fought for you, the one that missed and loved you... But by the time you realize that she's the girl you want, she'll already be with the guy who figured it out..

Ting gr veldig sakte. Fles som om jeg har overdrevet igjen, og kanskje jeg har det? Er uansett ikke lett smile og vre glad og positiv nr man ikke har det s greit.
S mens jeg har vrt litt nede, var jeg samtidig i mitt lille kreative hjrne. Fant p mitt eget lille sitat som passer sinnsykt bra til hvordan jeg har det n:



"When are you going to realize that perfect girls don't excist, so what are you looking for when a girl that makes mistakes isn't even good enough?"

N skal jeg sette meg ned, samle opp alt av motivasjon og ve til RLE prve som jeg har i morgen. Heheheheheehehe, nsk meg gjerne lykke til, det kan jeg trenge!

Helt tom.

Helt tom. Herregud, s fort alt har gtt! Fles som om det var en dag forrige uke at du fikk meg til fle meg som den jenta. N da? N aner jeg faktisk ikke hva jeg skal fle.

Jeg vet du og er lei deg. Jeg vet du tenker p det. Du har sagt det, og jeg kan forst det. Men jeg kunne ikke vite at du faktisk tenkte s mye p det. At du tok det spass til deg, og at det skulle delegge s mye.Hvis jeg bare hadde visst..

Men jeg er ikke perfekt. Jeg angrer, har sagt deg hvor mye jeg angrer, hvor lei meg jeg er. Jeg har bedt deg og gjort alt jeg kan, men nei. Det er virkelig over denne gangen. Jeg blir ndt til legge alt bak meg. Glemme alt og rett og slett bare komme over deg.
Faen, dette kommer til bli s vanskelig! Du betyr s sinnsykt mye for meg. Og enda alle sier at jeg fortjener bedre, bare m glemme deg og at det finnes bedre gutter der ute, s klarer jeg ikke ta det til meg. Hjertet mitt fortalte meg at jeg burde fortsette kjempe for at dette skal funke.
Men likevel sier alle sier jo at vi skal flge hjertene vre, s jeg sto imot det folk fortalte meg og anbefalte meg og fulgte hjertet. Jeg kjempet for vr skyld, jeg gjorde alt jeg kunne, men nei.

Var det dumt av meg fortsette? Burde jeg gitt opp og heller hrt p hva alle andre sa? Ikke vet jeg, det kom jo ikke noe srlig godt ut av det. Men det er som de sier "Det er bedre ha prvd og feila, enn ikke gjort det og lurt p hva som kunne ha skjedd".

Det er s uvirkelig. Jeg m glemme alt, i hvert fall legge det bak meg. Akkurat som om det er et slags lovbrudd fortsette. Snn fles det faktisk.

I flere uker har jeg n vrt lei meg. Av forskjellige grunner, men hovedsaklig pga. han.Han har vrt lenge og er en stor del av livet mitt. Kanskje fordi han hjalp meg gjennom den vanskligste og hardeste tiden i livet mitt hittil?
Jeg klarer rett og slett ikke gi slipp p han. Jeg ser han hver dag, og som om ikke det er vanskelig nok til vanlig.. Hvordan skal det bli n?
Veit jeg sikkert kommer til se dette innlegget om ett r kanskje, og le. Gleder meg til den dagen.

Det er ikke lett. Jeg har vrt utrolig lei meg de siste ukene, men dette tok av. Skal bli "morsomt" se hvordan det gr videre. Kan liksom ikke forestille meg forelska i noen andre p en stund.

Ikke kan man bare fake et smil heller. Har gjort det de siste ukene, men nr man rett og slett ikke fr fram noe smil i det hele tatt? Hva gjr han da? Uansett hva som skjer, er det ingenting som kan lokke fram smilet. Jeg prver, men fake smilet har uansett ingen virkning. Jeg kjenner ikke glede i kroppen lenger og kjeven beveger seg for mye undvendig. Akkurat som at hele kroppen ikke fungerer riktig fordi jeg har det vanskelig.

Mtte f alt ut.

Var i byen i dag med herligste Solin. FIkk snakka litt om dette og mtt nye mennesker. Alltid like koselig, det!
Kjpte i samma slengen en sjokoladedonut, en stor stratos sjokoladeplate og cola. Trstespising p g. Men er vel lov synes litt synd p seg selv uten at det er et lovbrudd, eller?

N skal jeg se p senkveld s jeg kommer p andre tanker, s spiser jeg resten av all den usunne dritten fr jeg gr til sengs. M jo prve sove og samle opp energi til i morgen. Da er det birthdayparty for Sunniva. Overnattingsbursdag, og vil jo ikke da vre taperen som sovner tidligst av alle :(:(:(:(:(:(

Neida, n dro jeg det litt ut av sammenhengen. Selv om jeg ikke har hatt det, hper jeg alle har hatt en fin dag! Og god kveld videre!

SKILLET = LOVE

De som kjenner meg, eller bare er venn med meg p facebook veit nok godt hvilket rockeband jeg s og si lever for. Hva slags musikk jeg (overraskende nok?) hrer p og hvilket band jeg virkelig elsker. Joda, helt riktig - det str i overskriften, nemlig Skillet!

Jeg var vel egentlig aldri noe srlig glad i rock. Hadde ikke noe imot det, men jeg kunne aldri sittet og hrt p det heller. Merkelig nok er favorittbandet mitt et rockeband. Men man forandrer seg, ikke sant? Man "vokser" og utvikler s og si alt ved seg selv. Personlighet, vennekrets, selvbilde og musikksmak er noen eksempler.
Rart hvordan jeg for litt over et r siden ikke hadde hrt om Skillet engang, men n er det favorittbandet mitt og s og si det eneste jeg hrer p.

N gr det ikke en dag uten at jeg hrer de vakre ordene, de kjente rytmene og alle de herlige ltene. Musikken holder meg rett og slett oppe nr jeg har det som verst. Nr jeg sitter alene og vil komme i bedre humr, smile, eller bare riste meg ls.. Da hrer jeg p Skillet!


♥ Jen Ledger - har ikke ord!

re til det bandet, alts! De som ikke har hrt om Skillet, br ske dem opp p youtube asap. S meninsfylte tekster som er lett gjenkjennelige og de er rlige og sanne!
Jeg synes nesten det er litt skummelt hvordan jeg kan kjenne meg igjen i spass mange sanger. Hvordan jeg kan grte eller le til s og si alle sangene dems fordi jeg har det eller har hatt det p samme mte. Det beste som finnes i hele verden er sovne til den herlige musikken dems. Ha iPoden p ret. Looove!

Og ikke minstsangene.Jeg kan ikke bekrive det, men er jeg i et rom med bra anlegg og hrer p Skillet... Da er jeg rett og slett i himmelen. Hres det rart ut? Haha, vel snn er det! Elsker alt ved det bandet!


Du er r, John Cooper! All respekt til deg! (Ja, jeg vet at han leser bloggen min, skjnner'u)

Det virker kanskje litt rart? Jeg, som svidt er 1,50 hy hrer p snn musikk. Det har jeg ftt inntrykk av i alle fall. Kommentarer som "Serist Veronika?" og "Hva har skjedd med deg? Du som digga Hannah Montana over alt p jord for bare 3 r siden?". Det er sant. Jeg digga Hannah Montana fr og det skal jeg ikke nekte for. Men vi har alle vre perioder, har vi ikke?
Jeg virker kanskje st og uskyldig og jeg ser nok snn ut ogs; ei glad og fornyd jente som alltid har et smil p lur. Gjerne en latterbombe ogs - helst midt i timen. Hrerjegp snn musikk? Haha, hva er egentlig s rart med det? M man g med svarte klr, nagler og svartsotede yne for hre p rock? Nei, selvflgelig ikke, og jeg er et godt eksempel p det. S jeg skjnner ikke hvorfor folk tror jeg ikke hrer p rock.


Du ser bildet nederst her? Ja, det stemmer.Skillet var i Norge sndag 11. november 2011 i Stavanger!!Var jeg der? Nei. Ville jeg dra? Nei. Tullaaa, selvflgelig ville jeg det!
Herregud, begynte grine den dagen. Bare tanken p at favorittbandet mitt i hele verden var i samme land som meg.
Ikke spr hvorfor jeg ikke kunne dra, haha. Men en ting er sikkert: Neste gang de er i Norge, SKAL jeg p konserten dems. Uansett om det er i Troms eller i Oslo. Om jeg s m g til konsertstedet! Hadde vrt en stor drm se Skillet live.

Vel, de som kjenner meg synes vel heller ikke det er noe sjokk at jeg selvflgelig mtte skrive et innlegg om Skillet heller. Men selvflgelig mtte jeg jo det!

Langt innlegg, jeg er stolt hvis du leste alt. Men innlegget blir fort langt nr man skriver om noe man virkelig brenner for! Respekt til Skillet!

Leste du alt? Noen meninger?
Har du noen faviorittband? Let me know!