januar 2012

It's hard to forget someone who gave you so much to remember.

Føles som om jeg ble forelska i deg på nytt i dag. Du er så herlig! Fy fader, er umulig å slutte å se på deg! Skulle ønske øyekontakten bare kunne fortalt meg mer.
Men men.. Ting går bedre nå. I hvert fall er det det jeg føler i dag. Blir vel noe annet i morgen, og noe helt annet dagen etter der igjen. Men sånn er det når man er en forvirra, liten 14 åring, er det ikke?



Det er som de sier "It's hard to forget someone who gave you so much to remember". Hah, kødder du, eller? Tenk at den personen- den personen som hjalp meg gjennom den verste, men også på samme tid den beste, sommeren på lenge er den personen jeg ender opp med å ikke klare å glemme. Nå har det bare gått noen måneder siden alt sa stopp, men likevel. 

Hadde vært så praktisk å bare kunne se hva andre tenkte. Eller? Kanskje ikke? I mitt tilfelle hadde jeg gjort hva som helst for å få se hva han tenker.
"I wonder what you think when you see me". Nettopp det gjør jeg! Og, som sagt, bare om han hadde snakka til meg. Bare om han hadde tatt seg tid til å logge på face eller noe bare for å snakke med meg. Eller burde kanskje jeg ta initiativet? I så fall, hvordan skal jeg klare det? Fortell meg det.



Det er bare det at jeg savner han så fælt. Klarer ikke å slutte å tenke på alt det fine han har sagt til meg. Når jeg ser han, suser tankene forbi. Som når du går i motvind. Det er umulig å unngå tankene som flyr rundt i huet mitt. Er det sånn for deg og? Har du det også sånn?

Men nå tenker jeg at jeg skal lage et innlegg som jeg kan publisere senere. Hadde plutselig endel bloggidèer nemlig.
Synes forresten det er utrolig gøy å se på statistikken at jeg allerede har såpass mange lesere etter bare ett innlegg! Superkoselig! Fortsett å les, og legg gjerne igjen en kommentar :) 

Life's a bitch

Joda. Fint å starte den nye bloggen med et syteinnlegg, men sånn kan det gikk! Denne bloggen kommer uansett til å være et sted jeg kan skrive fritt ned følelsene mine. Gode eller vonde. Så slepper jeg å spamme ned face med emo-statuser til tusen.

Det er jævlig vanskelig dette med gutter.. Jeg veit det er gjensidig for guttene, men når man er i situasjonen. Da raser hele verden ned midlertidig. Midlertidig? Ja, - vi sier det.
Veit ikke om jeg sier det fordi jeg er en dramaqueen og overdriver hele tiden eller om det faktisk er sånn det er.

Jeg har hele tiden sagt til meg selv "Det går bra. Nå er jeg over han, og han er glemt", men nei. Jeg ender alltid opp med å måtte innrømme for meg selv hva som er fakta; Jeg har det greit, men ikke bra. Jeg er ikke over han og har langt ifra glemt han. Sånn er livet, eller?
Klarer ikke slutte å tenke på alle de gode stundene. Alt det fine han har sagt til meg og hvordan han fikk meg til å føle meg. De sene sommerkveldene når vi begge satt oppe så lenge som mulig bare for å snakke med hverandre. Alle gangene jeg har ledd og syntes han var morsom.

Øyekontakten var dagens høydepunkt. Hver gang føltes like spesiell, og det rant glede gjennom hele kroppen. Kroppen fylte seg rett og slett med varme og alt samlet seg til en stor haug av sommerfugler i magen. Alt føltes så bra. Jeg var så forelsket.

Og hva skjedde? Alt forandret seg så brått. Plutselig satt jeg igjen med alt. Jeg skulle holde samtaler i gang og jeg skulle gjøre både ditten og datten. Var det rettferdig? Kanskje du syntes det? Ikke vet jeg, du hadde vel dine grunner for å gjøre det du gjorde.
Jeg tror ikke du visste hva alt gjorde med meg til slutt. At jeg skulle ende opp slik. Vel, du vet jo godt hvilken overdramatisk dramaqueen jeg er. Men likevel..

Hadde vært fint å vite hva du følte. Ikke at jeg egentlig veit hva jeg vil. Vil jeg ha alt tilbake, for å leve i denne "sirkelen" eller vil jeg kjempe meg videre? For det er ikke lett å ta nye skritt nå uten deg. Uten din hjelp. For du aner ikke hvor mye du betydde og fortsattbetyr for meg. Selv den "kontakten" vi hadde. 

Okei, jeg veit, som sagt, ikke hva jeg vil eller hva jeg ville fram til med dette innlegget. Måtte bare få ting litt på plass. "Ut". 

Håper på en bedre dag i morgen. Selv om det er mandag. Får prøve å se positivt på det. Hah, jeg, positiv? Not gonna work!
Negative much? 

Velkommen til min blogg!

Dette er den første posten på min nye blogg ;)