Castle Walls

Merker det er vanskeligere og vanskeligere sette ord p ting. Ikke bare flelser, men hvorforjeg fler det. Jeg aner ikke. Kjenner ikke megselv igjen. Verken i speilet eller den jenta som sitter og skriver n. Ingen kan noengang forst. Hvorfor gjorde jeg det mot megselv? Alt er s ukjent for meg. Jeg er omringet av tke, og jeg aner ikke hvor jeg skal g. Jeg str i korridoren med alle drene foran meg p begge sider. Har ikke nkkelen til noen av drene. Fr ikke tilgang til noen muligheter til bedring.

Man skulle tro det er s lett bare sette p et smil hver dag, komme seg gjennom det, og komme seg til sengs igjen. Og n som det har blitt rutine, kan jeg vel svare p hvor lett det er. Det er sjeldent jeg er ordentlig glad, og det er ikke ofte smilet er ekte. Jeg hater det. Savner flensen av vre virkelig glad. Snn ordentlig glad!
Det gr utover alt. Helse, matlyst, venner og behov. Og hva som skjedde med den glade jenta for bare et par mneder siden.. Ja, det skulle jeg likt og visst! Hater at ting er nytt, for jeg er s fremmed. Alt er nytt, og jeg str her helt alene. Har et sterkt behov for en klem. En skulder grte p. Bare et smil, eller hre at jeg betyr noe for noen. Det betyr hele verden nr noen sier det! Mye, mye mer enn man skulle tro!

n kommentar

Jacqueline
-21.10.2012 kl:22:46


wuuut? jentamiii ;((<3<3

Skriv en ny kommentar