Kaos

Når jeg ser meg i speilet ser jeg bare et kaos. Røde kinn, blanke øyne, rennende mascara og et helt stort rot. Alt er bare kaos. Jeg tror ikke enkeltmennesket kan forstå hvor lite som skal til for å ødelegge en annen person. Alt blir bare dratt ut av proposjoner. Misforståelser og dritt. Når alt har bygd seg opp gjennom tid, og samla seg. Når dråpen får vannet til å renne over. Når det faktisk ikke er lys i tunnelen. Ingenting å se fram til. Hater det. Man pleier vanligvis å ha i alle fall noe å kunne se fram til. En liten sprekk som gjør at du ikke føler deg helt tom. Men nei. Det er det verste. 

Hele livet mitt er snudd på huet nå. Jeg blir nødt til å forandre mine daglige vaner. Si hade til hverdagslige gleder, og vende meg til en hverdag uten få av de jeg står nærmest. Hvorfor? Teite misforståelse. Stå på egne bein, slutte å sutre, bygge en jævla bro, og komme over den. 

Det er som de sier; savner når det største problemet var et sår på kneet som rett og slett ikke så pent ut til den nye blomstrete kjolen. Når dukken min hadde feil hårfarge. Skulle gjerne likt å bli 5 år igjen, bare for en dag. Kjenne på hvordan det var å nyte hvert minutt av dagen, smile og le, gråte litt, og så le igjen. Er så lei drama nå. Hater det. Når jeg tenker meg om, så gir ordet "drama" meg frysninger. Det skaper så mange problemer og konflikter. Jeg har mista venner pga. drama. Hater det, hater, hater, hater det.
Føler meg mislykka. Dum. Skuffa over megselv. Tanken på at andre er skuffa over meg er enda verre. Det kan ikke være normalt å tenke sånn? Eller er det kanskje det? Jeg er så drittlei alt for tiden. Det går utover humør, skole og venner. Dessverre. Ser like ille ut som jeg føler meg. Nå orker jeg snart ikke mer. Ikke at jeg vet hva jeg trenger for å føle meg bedre, men jeg vet det nok når jeg ser det. Men det må skje noe snart. Kanskje jeg trenger en forandring? Dra til et helt nytt sted, danne en helt ny meg med helt nye omgivelser? Kanskje jeg bare må vekk. For en liten stund i det minste. Men så.. Hvem skal jeg ta med meg? Skal jeg dra alene? Hva faen gjør jeg?
Hva skjedde med den positive Veronika som fikk andre i godt humør? Som bare fikk skryt av lærerne over sitt gode humør og engasjement i timen. Skylder på alt. Finner unnskyldninger for alt. Klager altfor mye. Føler meg som den sentrale nøkkelen til alle mulige problemer. Dører overalt hvor jeg går, og ingen av rommene passer. Overalt er det ett eller annet som gjør at jeg skifter mening, går ut, og prøver en ny dør. Nope, ikke der heller. Hva faen gjør jeg da? Har ingenting igjen, og bare prøver for hardt til jeg er helt ødelagt. Som nå. Ja, jeg er helt ødelagt nå. Herregud, så jæævla jeg overdriver da. Men vet du hva? Følelser er det vel ikke noe fasitsvar på? Nei, nettopp. Derfor føler jeg meg som en komplisert kladd som skal prøve mange dører i korridoren før jeg finner den rette døra med det jeg trenger for å føle meg bra igjen. Bare tenk hva du vil, men det er sant. Er så mye jeg kan si. Så mye jeg vil få ut. Du skulle bare visst. Det å stå opp, klistre på det jævla smilet, komme seg gjennom dagen, og legge seg igjen. Det har blitt rutine. Hvorfor? Hva skjedde? Jeg orker ikke meg, jeg vil bare tilbake! Tilbake til meg.

Noen som kjenner seg igjen i noe ovenfor?

4 kommentarer

myownfashion
-13.10.2012 kl:23:22


kjempe fint innlegg og fine bilder :)

ha en fin kveld videre .

klem-myownfashion

hadde satt stor pris på en kommentar :)
yakero
-13.10.2012 kl:23:29


Jaaa, kjenner meg igjen... Herregud, er så lei av at slike ting skal ødelegge så jævla mye! Jeg har også mistet noen venner på grunn av drama, og det er jo helt grusomt :( Håper ting går litt bedre for deg etterhvert, ønsker deg all lykke fremover!
Aurora
-14.10.2012 kl:00:24


vero da:( Jeg kjenner den følesen ja.. Men det høres ikke bra ut.. Uff. Men Vi i familien din kommer alltid til å være her for deg<3 og Alle dine nærmeste venner<3. Dessuten hvis noen sier at de ikke gidder å være venner med deg så er de noen undskyld utrykket Drittsekker. Det er venner som ikke er ekte vare;) Ekte venner er der for deg og gir deg nye sjanser på ny og på ny. For de vet at de ikke klarer seg uten deg i hverdagen sin<3. Jeg hadde i hvertfall ikke klart meg uten deg i hverdagen min<3

Håper du føler deg bedre snart vero<3 ps: Elsker deg:) klem lola:).
Jacqueline
-14.10.2012 kl:22:30


hva faen har skjedd nå jentami?:(<3 åååh:(((<3 loveyou! ring meg!

Skriv en ny kommentar