Vær så snill?

Interresant blogg jeg har? Nope. Så mye å gjøre på skolen for tiden! Fremføringer i alle fag + tentamener og hele pakka på en gang! I tillegg til konfirmasjonsforbredelser siden jeg skal stå til konfirmasjon på søndag. 

Akkurat nå er jeg skikkelig forvirra. Vet ikke om det kan være fordi jeg ikke har blogga på en stund at jeg ikke har "fått alt ut", men bærer på det alene. Merker i hvert fall en stor byrde nå, og etter at jeg fikk et lite sammenbrudd ettter skolen på torsdag, er jeg så mentalt svak. Det skal ikke mye til for å få meg til å ta meg selv i å gråte eller bli såra eller at det stikker i brystet.
Gode venner har jeg, og jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten noen av dem!

Men ærlig talt tror jeg ikke det er noen andre enn meg selv som kan gjøre noe med meg. Får ikke den setningen til å gi helt mening, men det gjør ingenting av livet mitt akkurat nå uansett så..





Hvorfor? Seriøst, hvorfor ser du på meg? Hvorfor snur du deg ikke vekk når du møter blikket mitt? Det gjør faktisk vondt. Veldig vondt. Får alltid en mistanke om at du gjør det med vilje selv om du kanskje ikke gjør det. But you know me - always negative!

Jeg aner ikke om du engang leser bloggen min, men noen av de nærmeste venninnene mine tror det. "Selvfølgelig gjør han det. Jeg ville gjort det hvis jeg var han. Du legger det jo ut på facebook, han ser det, og leser bloggen din. Han bryr seg jo.". Men er det sant? Bryr du deg i det hele tatt lenger? Eller er du som du selv sa at gutter er: "Tøffer seg for å være kule."? Altså.. Gutter må være harde som stein bare fordi det er et rykte å ta vare på. 

Jeg trenger ikke ha det som før. Du trenger ikke like meg, og jeg trenger ikke like deg. Det behøver ikke bli sånn! Jeg vil bare at du skal forstå. Forstå at alt var en misforståelse istedenfor å bare svare kjekt med å si "jeg bryr meg ikke lenger". Jeg vet at du har følelser, jeg er ikke dum. Jeg vet at du har en ordenetlig grunn til å reagere som du gjør, for du er et menneske. Jeg vil bare  vite hvorfor. Fortjener jeg ikke det, synes du?
Tenk hvis du faktisk hadde VISST hvor jævla mye du har påvirka meg? På bare et par måneder og BANG, så er du stuck i livet mitt. Jeg beundrer deg altså.. om du virkelig er over meg og ikke bryr deg i det hele tatt. Skulle ønske det var like lett for meg.

Tenk hvis du hadde visst at jeg faktisk tenker på deg så fort jeg blir alene. Så fort jeg får anledning. Ikke bevisst, men det er en vane. En vane jeg ikke klarer å børste vekk fra meg. Den ligger og gnager på meg hele tiden, og jeg aner ikke hvordan jeg skal stoppe det!

Tenk hvis du hadde visst at jeg faktisk har grått over deg. At jeg klarer å få hva som helst kobla til noe du har fortalt meg. Lista er lang. Men du forstår det bare ikke! Jeg skulle ønske du forsto, men du gjør tydeligvis ikke det..

Hadde jeg bare kunne være sikker på at du leste bloggen min, hadde det vært lettere. Men om du gjør det, skal du vite at jeg bare vil snakke med deg. Bare en gang, så trenger du aldri høre fra meg igjen, om det er det du vil. Jeg vil bare være forsikra om at jeg ikke trenger å være anspent eller bekymra lenger. Det er alltid noe i luften, og jeg vil ha det vekk. Vet ikke om du føler det samme, men uansett... Vær så snill? 

2 kommentarer

Solveig Øksendal
-12.05.2012 kl:01:42


Bra skrevet :) Fin blogg forresten Veronika <3Savner deg :)

Vi må møtes en gang :)
Natalie
-12.05.2012 kl:23:04


Utrolig bra skrevet! Stå på videre ! Jeg skjønner hvor vanskelig du må ha det nå..

Fantastisk bra blogg forresten <3

Skriv en ny kommentar