Jeg vil alltid elske deg, alltid savne deg

Sett på denne sangen så du kommer i trist stemning sånn som meg. Da forstår du bedre. OG VÆR SÅ SNILL OG LES HELE TEKSTEN SELVOM DEN ER LANG, DET BETYR SÅ MYE! 

Jeg visste dagen ville komme. Det må også nevnes at det var som om denne dagen var dømt til å bli trist. Som om det ikke var tilfeldig at det var regn i dag. Det gir meg egentlig en trist følelse i hele kroppen. Jeg visste det nok for godt. 
Føler meg egentlig litt slem. Hvorfor gråt jeg ikke? Jeg burde jo være lei meg for dette. Eller - jeg er jo lei meg, men jeg gråt ikke når jeg fikk høre det. Jeg sto bare der. Stirra tomt i lufta, halvveis på den utrolig gode venninna jeg har. Midt i biblioteket på skolen. Klokka var sikkert noe rundt 12:05 da jeg fikk beskjeden, og da var det ca. 2 minutter siden. Kommer aldri til å glemme denne dagen. 10. april 2012 sannsynligvis klokka 12:02. Da døde min lille venn, min reddende engel. Selv om det er "bare en hund", så var hun alltid den lille gleden når jeg dro hjemmefra. Selv om jeg hadde det ille der, hadde jeg i hvert fall henne. Den lille, søte jenta mi. Det er så annerledes når det er hunden du har vokst opp med. Vel, trist er det jo selvfølgelig uansett, men du skjønner?

En ting jeg på en måte er litt glad for er at hun skal bli begravd i nærheten av farmor og farfar, så jeg kan ta farvel med henne der. Har bestemt meg for å ha en årlig markering.. Ikke noe store greier, men dra bort dit og minne henne. Jeg skal alltid gjøre det! Det fortjener hun! 



Kanskje jeg ikke klarer helt å innse det? Kanskje det tar så lang tid å fordøye det faktum at hun er borte. At jeg bare forventer at hun skal komme tassende neste gang jeg kommer til farmor og farfar eller pappa. At hun skal bli glad for å se meg og ville ha kos. Forresten, når jeg tenker meg om, er det ganske lenge siden det har skjedd. Før, bare ringeklokka ringte eller noen som helst lyd kom fra kjøkkenet eller gangen, var hun gira og nysgjerrig.
Jeg kommer aldri til å glemme det uttrykket hun hadde hver gang det skjedde. Ørene bøyde seg framover og hele ansiktet hennes var formet som ordet "nysgjerrig". Åå, som jeg kommer til å savne henne! Å holde rundt henne når jeg er lei meg eller glad, den trygge og gode lukten av pelsen hennes. Jeg kan fortsatt kjenne hvordan det er å stryke henne oppover hodet og nedover øret. Hun var alltid så myk på brystet sitt også. 

Er så mye som kan nevnes her. Har så mange følelser rundt dette, men får nok runde det hele av her. Dessuten begynner jeg bare å gråte av sangen og av å se flere bilder av henne nå. Ha en fin kveld videre, folkens!



Er klar over at teksten kanskje er rotete, uforstående og rar. Men denne dagen har vært det samme, så ikke forvent så mye mer. Dette har vært en av de vanskeligste dagene i hele mitt liv hittil, ha det i bakhodet. 

Lille, søte Martemor. Jeg vil alltid elske deg, alltid savne deg. ♥

7 kommentarer

Amalie S. M.
-10.04.2012 kl:22:46


Uff, det er alltid veldig trist når et dyr man er utrolig glad i går bort. Føler virkelig med deg, Veronika!
Marita Solheim
-10.04.2012 kl:22:52


Så trist :/ Klem til deg!
-10.04.2012 kl:23:00


Nei! :( jeg skjønner deg <3 jeg mistet katten jeg har hatt siden førsteklasse i februar og skjønner deg så godt! Det er tøft når dyr dør, for man blir like knyttet til dem som mennesker, om ikke mer! De holder på hemligheter og man kan stole på dem. Zeta og Sirius er ser alltid i tankene mine, og jeg vet at Marte alltid vil være i dine <3 hvil i fred Marte <3<3
Lena!
-10.04.2012 kl:23:40


Trist :/
whatsbeautiful
-12.04.2012 kl:20:52


Uff da, det er nok ikke lett nei - og veldig vakkert skrevet av deg <3 Gå gjerne inn på min blogg å les et av de siste innleggene hvor jeg skriver om da broren min døde..
-15.04.2012 kl:16:37


r.i.p <'3
camilla
-16.04.2012 kl:20:29


Ååhh, så trist å lese. Huff. Kan ikke forestille meg hvordan det er.

Skriv en ny kommentar