When I need you most, you let me fall

LES: Flere som legger merke til at jeg ofte har annahvert innlegg om følelser og meninger? Haha, litt morsomt da. Merker også at det blir flere kommentarer på innlegg om følelser og slikt. Er det morsommere å lese om det enn om hva jeg mener om forskjellige ting?


 

Alt føles egentlig som om det blir skyvd lenger og lenger vekk fra meg. At jeg blir mer og mer alene på en måte. Forestill deg en lavasjø med en steinoverflate som deles i mange biter, som flyter lenger og lenger fra hverandre. Sånn føler jeg det. Alt som betyr noe for meg; han, pappa, enkelte venner, musikken og lille Martemor, hunden til pappa. Alt sammen bare flyter vekk fra meg.

Bedre blir det ikke av at det skjer så mye for tiden. Så mye som gjør at jeg trenger han mer enn noe annet. Han var den jeg kunne snakke med om ALT mulig. Klart jeg kan prate med mange av mine nærmeste venninner, men det blir ikke det samme. Enkelte ganger er bare en gutt den beste å snakke med. Og spesielt også han. Ingen er som han!

Men nå er han borte. Jeg får rett og slett ikke ordene hans ut av hodet. Når jeg lukker igjen øynene kan jeg se de for meg: "Det er helt over. Jeg gidder ikker mer". Jeg kan begynne å gråte når som helst bare jeg tenker på det.



Og akkurat nå som jeg virkelig trenger en som han å snakke med. Jeg hadde gjort så mye for å endre på den lille tingen i fortiden som forandret så mye. Tenk hvor vi kunne vært i dag. Det er noe jeg tenker på hele tiden.. Åh, jeg savner han så fælt!
Akkurat nå føler jeg egentlig bare et stoort flashback. Akkurat på denne tiden i fjor, skjedde det som skjer nå. Og jeg kom meg gjennom det så bra pga. han. Fordi han fikk meg opp bare ved å gjøre det klart for meg at det finnes bra gutter der ute. Han fikk meg til å føle meg spesiell og verdsatt igjen!

Men jeg kjente han visst ikke godt nok. Plutselig kræsja det, og vi ble begge usikre. Begge ble forvirra, og jeg skjønner godt hvordan han også hadde det. Men han vet bare ikke hvordan jeg hadde det, og hva som egentlig var sannheten. Og det kommer han tydeligvis aldri til å få vite heller, for han er ikke interessert i å snakke med meg. Det har han jammen meg klart å få vist at han ikke vil!


© copyright

Skulle bare ønske du kunne gitt meg en sjanse til. Bare starte på nytt og glemme dette. For jeg greier ikke å gå videre uten deg. Eller, jeg klarer det sikkert, men det virker helt umulig. Hvis du bare ville gitt meg sjansen til å i hvert fall forklare hva som er sannheten. At jeg fikk fortalt deg hvilken liten misforståelse som forårsaket at vi nå er hvor vi er. Så kunne vi ledd av det begge to. For det var ganske teit, ikke sant? 
Uff, teit ja.. Og jeg er superteit.

Fåtall som skjønner hva den siste setninga over her. Skulle forresten si at Marthe er utrooolig kul! Digger deg, jenta mi! Du er faen meg en av få som faktisk gjør så mye for at jeg skal ha det bra og du aner ikke hvor mye det betyr! Og jeg er alltid her for deg og, det vet du. Du fortjener kun det beste. Love you! ♥

Husk: Liker du best å lese innlegg om følelser og sånn siden det er det jeg får best respons på?

6 kommentarer

Marthe
-23.02.2012 kl:20:06


Hahah, søt du er! <3

Støtter deg uansett, jentami! Og du kan snakke med meg om alt, er alltid her<3

Loveu tu<3
Emilie
-23.02.2012 kl:20:33


Du skriver dritbra, og jeg elsker alle innleggene dine om følelser, fordi du får uttrykt de på en utrolig bra måte, som ingen andre klarer! Vær sterk jentami<3 Du vet jeg er her for deg når som helst.
sophie marken
-23.02.2012 kl:21:24


kjempefint skrevet<3
Aurora
-23.02.2012 kl:21:54


var litt langt så gadd ikke lese detxD men det kommer til å ordne seg;)
Jackie Kroger
-24.02.2012 kl:00:34


Uff uff... Er her for deg jenta mi<3 Du vet du alltid kan snakke med meg om alt? Elsker deg!<3
Charlotte Helgesen
-24.02.2012 kl:14:00


Herregud, du er sykt flink til å skrive!

Skriv en ny kommentar