Han fikk meg så forelska i han...

Jeg vet jeg fortjener bedre. Jeg sa det til og med til meg selv før. Men likevel er det han jeg vil ha, og jeg vil ikke gi slipp. Jeg vil ikke ha noen andre, eller noen bedre.. Jeg er naiv nok til å fortsette å tenke på alt det positive; alle de fine minnene, alt han har sagt, alle latterkulene og de dagene da han var den eneste grunnen til at jeg ville på skolen, at jeg i det hele tatt ville stå opp om morgenen.

Han er fortsatt konstant i tankene mine, ikke bare når jeg ikke får sove. Og alt jeg ser og hører klarer jeg på en eller annen måte å forbinde med han. Jeg vet jeg er dum, men jeg kan ikke noe for det. Han fikk meg så forelska i han, og så droppa han meg for en liten misforståelse. Og han har gjort det helt åpenbart at å ta kontakt med han er helt meningsløst, for han gidder ikke mer.



Bare å se eller høre navnet hans, gjør vondt. Å vite at noen er lykkelig med sin kjæreste mens jeg ikke engang er halvveis på vei over en gutt, gjør vondt. Å vite at en annen jente snakker med han som jeg pleide, gjør vondt. Å se bilder av han, gjør vondt. Å se han, gjør vondt. Å tenke på alt det han og jeg har vært gjennom, gjør vondt, for det er bare minner igjen av det.

Oi, jeg overdriver! Bare skriver ned det første som faller meg inn, helt ærlig. Hva er poenget med å poste et innlegg akkurat nå? Ikke veit jeg, men føler bare for å få ting ned så jeg i hvert fall slipper å tenke på det hele tiden. Neida, jeg tulla, kommer til å tenke på det uansett. 

3 kommentarer

Emilie
-20.02.2012 kl:21:35


Nydelig skrevet veronika<3
-20.02.2012 kl:22:33


Veldig fint skrevet! Håper det går bedre med det etterhvert da! PS: det er faktisk sånne innlegg, med masse følelser som jeg synes er spennende å lese. Har du noe mer på hjerte, skriv det med :)
JackieKroger
-20.02.2012 kl:23:28


Nydelig skrevet jenta mi! Men sykt trist!:'( er her for deg!<3

Skriv en ny kommentar