Life's a bitch

Joda. Fint å starte den nye bloggen med et syteinnlegg, men sånn kan det gikk! Denne bloggen kommer uansett til å være et sted jeg kan skrive fritt ned følelsene mine. Gode eller vonde. Så slepper jeg å spamme ned face med emo-statuser til tusen.

Det er jævlig vanskelig dette med gutter.. Jeg veit det er gjensidig for guttene, men når man er i situasjonen. Da raser hele verden ned midlertidig. Midlertidig? Ja, - vi sier det.
Veit ikke om jeg sier det fordi jeg er en dramaqueen og overdriver hele tiden eller om det faktisk er sånn det er.

Jeg har hele tiden sagt til meg selv "Det går bra. Nå er jeg over han, og han er glemt", men nei. Jeg ender alltid opp med å måtte innrømme for meg selv hva som er fakta; Jeg har det greit, men ikke bra. Jeg er ikke over han og har langt ifra glemt han. Sånn er livet, eller?
Klarer ikke slutte å tenke på alle de gode stundene. Alt det fine han har sagt til meg og hvordan han fikk meg til å føle meg. De sene sommerkveldene når vi begge satt oppe så lenge som mulig bare for å snakke med hverandre. Alle gangene jeg har ledd og syntes han var morsom.

Øyekontakten var dagens høydepunkt. Hver gang føltes like spesiell, og det rant glede gjennom hele kroppen. Kroppen fylte seg rett og slett med varme og alt samlet seg til en stor haug av sommerfugler i magen. Alt føltes så bra. Jeg var så forelsket.

Og hva skjedde? Alt forandret seg så brått. Plutselig satt jeg igjen med alt. Jeg skulle holde samtaler i gang og jeg skulle gjøre både ditten og datten. Var det rettferdig? Kanskje du syntes det? Ikke vet jeg, du hadde vel dine grunner for å gjøre det du gjorde.
Jeg tror ikke du visste hva alt gjorde med meg til slutt. At jeg skulle ende opp slik. Vel, du vet jo godt hvilken overdramatisk dramaqueen jeg er. Men likevel..

Hadde vært fint å vite hva du følte. Ikke at jeg egentlig veit hva jeg vil. Vil jeg ha alt tilbake, for å leve i denne "sirkelen" eller vil jeg kjempe meg videre? For det er ikke lett å ta nye skritt nå uten deg. Uten din hjelp. For du aner ikke hvor mye du betydde og fortsattbetyr for meg. Selv den "kontakten" vi hadde. 

Okei, jeg veit, som sagt, ikke hva jeg vil eller hva jeg ville fram til med dette innlegget. Måtte bare få ting litt på plass. "Ut". 

Håper på en bedre dag i morgen. Selv om det er mandag. Får prøve å se positivt på det. Hah, jeg, positiv? Not gonna work!
Negative much? 

3 kommentarer

Martine
-30.01.2012 kl:18:42


Du er ikke alene...
Emilie
-01.02.2012 kl:18:01


Så vakkert skrevet Veronika<3 Du er ikke alene om å føle det slik.
mylifemyheart
-03.03.2012 kl:08:49


Du er flink til å skrive og fortsett sånn! Jeg er veldig enig med deg i at det er vanskelig å komme over noen helt.

Jeg har 1 person jeg ikke har kommer ordentlig over enda selv hvor forelska jeg er i noen andre. Møter jeg på den personen jeg føler jeg aldri kommer helt over er fordi jeg får en klump i magen. Den dagen jeg ikke har den klumpen da jeg ser han, da er jeg helt over han !

Skriv en ny kommentar